Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1952 (2010-2011)
Innlevert: 26.09.2011
Sendt: 27.09.2011
Besvart: 30.09.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Vil finansministeren tydelig understreke at reglene om momskompensasjon skal praktiseres slik at man unngår konkurransevridning og slik at f.eks. Christiegården ikke må tilbakebetale mottatt momskompensasjon selv om noe av tjenestene de utfører ikke strengt tatt skulle være lovpålagt, men en ønsket merverdi for brukerne fra kommunens side?

Begrunnelse

I Bergens Tidende mandag 26. september omtales en skattetvist mellom dagsenteret Christiegården og Skatt vest. Saken dreier seg om momskompensasjon som Skatt Vest mener er urettmessig refundert Christiegården som driver dagsenter og avlastning for mennesker med psykisk utviklingshemming på oppdrag fra kommunen.
Skattemyndighetene mener kun lovpålagte tjenester som utføres kan være gjenstand for momskompensasjon, men at Christiegården også utfører tjenester som ikke er lovpålagte. De krever på denne bakgrunn tilbakebetalt 1,3 mill. kroner.
Får Skatt Vest det slik de vil blir tjenestene Christiegården utfører for Bergen kommune 25 pst. dyrere enn om Bergen kommune skulle utføre tjenestene selv. Bergen kommune bestrider forøvrig også skattemyndighetenes standpunkt.
Formålet med loven er å unngå konkurransevridning, men skattemyndighetenes standpunkt fører nettopp til ujevn konkurranse.
Det må videre være opp til kommunen å utforme spesifikasjonene for hva et velferdstjenestetilbud de ønsker å tilby brukere skal inneholde. Det må dessuten være positivt at kommunen ønsker å tilby velferd utover lovens minimumskrav, ikke et problem slik skattemyndighetene egger til.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Formålet med kompensasjonsloven er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter, se lovens § 1. Kompensasjonsordningen er altså ikke ment å være en støtteordning. Ordningen er finansiert av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen og er dermed provenynøytral for staten.

Det er i første rekke kommunesektoren som omfattes av ordningen. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre, er imidlertid også visse private og ideelle virksomheter omfattet. Dette gjelder ”private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov”, se kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Det følger av forarbeidene til kompensasjonsloven at med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta, jf. Ot.prp. nr.1 (2003-2004) s. 154.

Bakgrunnen for denne begrensningen er at en generell kompensasjonsordning, som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, kunne bli meget omfattende. Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det derfor ansett nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget, se nærmere proposisjonen s. 149, samt Innst. O. nr. 20 (2003-2004) avsnitt 20.2.2.

I den grad en privat virksomhet yter både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester innefor ovenfor nevnte områder, slik at en anskaffelse dels vil være til bruk i virksomhet som gir rett til kompensasjon og dels til virksomhet som ikke faller inn under ordningen, skal det foretas en fordeling av merverdiavgiften etter forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. § 8, jf. kompensasjonsloven § 4 første ledd.

Jeg stiller meg positiv til at det ytes velferdstjenester utover lovens minstekrav. Kompensasjonsordningen er imidlertid som nevnt ingen støtteordning. På bakgrunn av kompensasjonslovens vilkår og formål finner jeg ikke grunnlag for at kompensasjonsregelverket kan eller bør praktiseres slik representanten foreslår.

Jeg kan imidlertid vise til at Finansdepartementet for tiden ser på flere problemstillinger knyttet til kompensasjonsordningen, herunder blant annet retten til kompensasjon ved privates oppføring av omsorgsboliger, spørsmålet om hva som er en lovpålagt oppgave på området for helse- og sosialtjenester, forenklinger, samt hvilke dokumentasjonskrav som skal stilles. Disse problemstillingene bør ses i sammenheng, og departementet ønsker å foreta en grundig vurdering. Før disse vurderingene er gjennomført kan jeg ikke si noe om nødvendigheten av å foreslå eventuelle presiseringer eller endringer i regelverket.