Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1954 (2010-2011)
Innlevert: 26.09.2011
Sendt: 27.09.2011
Besvart: 11.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Mange utviklingshemmede står uten VTA-plasser. Samtidig blir mange plasser bare delvis benyttet, da den som er tildelt plass kun jobber deltid. I § 11,7 fremgår det at det betales for hver godkjente plass uavhengig av stillingsstørrelse, noe som hindrer at 2 personer kan dele en plass.
Vil statsråden vurdere endringer som kan føre til en bedre utnyttelse av de plassene det allerede er betalt for slik at flere kan få mulighet til å ha en jobb?

Begrunnelse

Varig tilrettelagt arbeid skal tilby personer arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Plasser til utviklingshemmede har ikke økt slik det ble lovet i HVPU-reformen. Det er både behov for å trappe opp antallet plasser, samtidig bør det vurderes om eksisterende plasser kan benyttes av flere enn i dag. Jeg er gjort kjent med at mange av dem som har en plass/stilling på VTA- bedrift ikke orker å jobbe mer enn 2-3 dager hver uke, noe som tilsier at det finnes ledig kapasitet som det i realiteten allerede er betalt for. Det må fortsatt være slik at de som kan jobbe full tid skal få mulighet til det, men det bør ikke koste det samme for 2 deltidsstillinger som det koster for 2 fulle stillinger.
I dag er det retningslinjene som hindrer tildeling av halve plasser, og slik jeg ser det bør det derfor vurderes om en endring av følgende paragraf kan føre til at flere kan få et tilrettlagt tilbud uten at det koster særlig mer enn i dag.
11-7.
Tilskudd til tiltaksarrangør
Tiltaksarrangør mottar statlig driftstilskudd.

Driftstilskuddet utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Det er viktig at flest mulig får anledning til å delta i arbeidslivet, enten i ordinært arbeid eller innenfor ulike offentlige arbeids- og aktivitetstilbud. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er det tiltaket som i størst grad benyttes av utviklingshemmede. Ved utgangen av 2010 deltok om lag 3 000 personer med registrert diagnose psykisk utviklingshemming på arbeidsrettede tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Nærmere 90 prosent av disse deltok på tiltaket varig tilrettelagt arbeid. I tillegg er det trolig enkelte utviklingshemmede som deltar på tiltak, men uten å være registrert i etatens systemer med en slik diagnose.

Varig tilrettelagt arbeid har blitt utbygd i de senere årene. Etter at det ble åpnet for å opprette tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv i 2006, har det vært et mål å øke antallet tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. Hittil i 2011 har det i gjennomsnitt vært i underkant av 8700 deltakere på VTA, hvorav knapt 800 personer i VTA i ordinære virksomheter. Til sammenligning var det i 2008 i overkant av 8000 deltakere på VTA, hvorav drøyt 300 personer i VTA i ordinære virksomheter. Samlet sett har det vært en vekst i antall deltakere fra 2008 til 2011 på rundt 8 pst.

Antallet tiltaksdeltakere som er registrert med diagnosen psykisk utviklingshemming har vært relativt konstant over tid, mens det har vært en økning i antallet deltakere med andre diagnoser. En stor gruppe av tiltaksdeltakerne er imidlertid som nevnt ikke registrert med diagnose. Dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om den faktiske utviklingen i diagnoser for tiltaksdeltakerne. For å avklare det reelle behovet for VTA-tiltaket i framtiden, har departementet tatt initiativ til et forskningsprosjekt som skal gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ferdigstilles innen 1. juni 2012. Formålet med prosjektet er å kartlegge og utarbeide anslag for behovet for VTA-tiltaket både i ordinære og skjermede virksomheter.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert meg om at det er dialog mellom NAV fylke og enkelte tiltaksarrangører om hvordan man skal utnytte antallet kjøpte plasser best mulig, da begge parter erfarer at det til tider kan være mangelfull plassutnyttelse. Jeg er også kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet på denne bakgrunn har tatt initiativ overfor bransjeforeningene i skjermet sektor (ASVL og attføringsbedriftene i NHO) for å drøfte mulige tiltak på området.

Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at dette er et område som det er viktig å ta tak i. Det overordnede målet må være at flest mulig som kan ha utbytte av det, får et tilbud om tiltak. Jeg har derfor tro på at man gjennom en konstruktiv dialog vil komme fram til en løsning som alle parter kan være tjent med.

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at Regjeringen i Prop. 1 S (2011-2012) foreslår en omlegging av betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene VTA, arbeidspraksis i skjermet sektor og avklaring i skjermet sektor. Dagens betalingsordning med forhåndsbestilling av plasser seks måneder før tiltaksstart og betaling uavhengig av om plassene benyttes, foreslås endret fra 1. juli 2012 slik at det kun betales for benyttede plasser.