Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1962 (2010-2011)
Innlevert: 29.09.2011
Sendt: 29.09.2011
Besvart: 06.10.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Med bakgrunn i flere oppslag i Bergens Tidende er ulike aktører i ideelle organisasjoner fått skattekrav mot seg i millionklassen med grunngiving i urettmessig momskompensasjon. Dette er å slå bena under frivilligheten og deres enorme innsats i samfunnet. Både forutsigbarhet og ikke minst forståelse departementene seg imellom for hva som er lovpålagt og ikke bør være grunnleggende.
Hva mener finansministeren om dette og vil statsråden følge opp saken å eventuelt gjøre endringer?

Begrunnelse

Det er med stor forbauselse man leser i flere oppslag i Bergens Tidende om de frivillige organisasjonene som driver et viktig arbeid for blant annet vanskeligstilte som får krav om å tilbakebetale store beløp fordi Skatt vest mener de urettmessig har fått tilbakebetalt som momskompensasjon. Dette er svært uheldig. Og da en også vet at dette verdifulle arbeidet er samfunnet helt avhengig av og det minste en bør ha inntakt et stor grad av forutsigbarhet i videre drift. Og ikke slikt som disse kravene vil gi. En stor frustrasjon og i verste fall tap av tjenestene som disse organisasjonene yter for mange mennesker. Det kan se ut til at ulike departementer ikke samsnakker. Og har klare og tydelige bestemmelser ovenfor hvilke tjenester som er lovpålagte og ikke.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er ikke å være en støtteordning, men å nøytralisere de konkurransevridninger som merverdiavgiften kan gi opphav til ved kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å kjøpe dem fra private virksomheter (med avgift). Kompensasjonsordningen er finansiert av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.

Som kjent er det i første rekke kommunesektoren som omfattes av ordningen. For å motvirke nye konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan gi opphav til, er imidlertid også visse private og ideelle virksomheter omfattet. Dette gjelder private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Bakgrunnen for denne begrensningen er at en generell kompensasjonsordning, som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, kunne bli meget omfattende. Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det derfor ansett nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget, se nærmere proposisjonen s. 149, samt Innst. O. nr. 20 (2003-2004) avsnitt 20.2.2.

Ifølge kompensasjonslovens forarbeider er lovpålagte oppgaver ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta, jf. Ot.prp. nr.1 (2003-2004) avsnitt 20.8.2.2. Lovpålagte oppgaver står dermed i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis.

Dersom kompensasjonslovens vilkår om at den private/ideelle virksomheten må yte en lovpålagt tjeneste ikke anses oppfylt, skal det ikke ytes kompensasjon. Det samme gjelder dersom dokumentasjonskravene for dette ikke er oppfylt. Særlig på helse- og sosialområdet er jeg kjent med at det i noen sammenhenger er stilt spørsmål om hva som kan anses som en lovpålagt kommunal oppgave i kompensasjonslovens forstand. I noen tilfeller er det også stilt spørsmål om hvordan det skal dokumenteres at oppgaven er lovpålagt. I enkelte saker er denne problemstillingen først kommet opp i forbindelse med avgiftsmyndighetenes kontroll av tidligere innsendte kompensasjonsoppgaver, og dermed først etter at kompensasjon allerede er utbetalt.

Ettersom frivillige organisasjoner gir verdifulle bidrag på helse- og sosialområdet, anser jeg det som viktig at kompensasjonsregelverket er tydelig og gir forutsigbarhet. Finansdepartementet ser for tiden på flere problemstillinger knyttet til avgrensningen av kompensasjonsordningen. Jeg vil i denne forbindelse også undersøke om det er behov for å klargjøre hva som etter loven skal anses som lovpålagte oppgaver innenfor helse- og sosialområdet. Dette krever grundige vurderinger. Før dette er gjennomført kan jeg ikke si noe om eventuelle forslag til regelverksendringer.