Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1965 (2010-2011)
Innlevert: 30.09.2011
Sendt: 30.09.2011
Besvart: 12.10.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): For mange veier i Norge er usikre veier. Høy trafikk på usikre veier gir mange dødsulykker; spesielt møteulykker. Et effektivt tiltak for å redusere møteulykker er fysisk midtdeler. Likevel går arbeidet med oppsetting av fysisk midtdeler tregt i Norge sammenlignet med f.eks. Sverige. I tillegg til for lite penger fra Regjeringen til dette arbeidet brukes smal vei (for lite plass til midtdeler) som begrunnelse.
Hva gjør statsråden for å få på plass midtdelerløsninger som krever lite plass og samtidig er rimelig?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: I St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 legges det opp til at det ved utløpet av planperioden skal være etablert midtrekkverk på til sammen 750 km riksveg. Ved utgangen av 2010 var det 500 km med firefeltsveger og midtrekkverk på 161 km riksveg med to eller tre felt. Av firefeltsvegene hadde 36 pst. blitt åpnet for trafikk i perioden 2006-2010, mens 51 pst. av to - eller trefeltsvegene med midtrekkverk ble åpnet i denne perioden. I tillegg til disse strekningene kommer et betydelig omfang av forsterket midtmarkering som også har stor trafikksikkerhetseffekt. Som det framgår av Tabell 4.1 i Prop. 1 S Samferdselsdepartementet, vil resultatene etter tre år av planperioden være langt over en proporsjonal fordeling av tiltakene over perioden. Dette er med på å vise at tiltak for å bedre trafikksikkerheten, og for å unngå møteulykker i særdeleshet, er en høyt prioritert oppgave for regjeringen.

Sammen med andre typer tiltak har denne utbyggingen av ført til en vesentlig standardheving av riksvegnettet og til bedre trafikksikkerhet. Det gjenstår imidlertid betydelige utfordringer i arbeidet med å gjøre infrastrukturen så sikker som ønskelig.

I gjeldende vegnormaler er normert vegbredde 12,5 meter for tofeltsveg og 14,5 meter der vegen utvides med ett felt for forbikjøring. Breddekravene gjelder anlegg av ny veg eller omfattende ombygging av eksisterende veg med midtrekkverk der beregnet trafikkmengde 20 år fram i tid ligger mellom 8000 og 12000 kjøretøyer pr døgn.

Eksisterende veger med midtrekkverk har bredder som varierer mellom 10 meter (unntaksvis) og 12,5 meter der det er ett felt i hver kjøreretning. Vurderinger som ligger til grunn for valg av bredde for eksisterende veg som planlegges å få midtrekkverk er:

- trafikkmengde

- om tiltaket blir permanent eller midlertidig i påvente av utbygging til firefeltsveg

- hensyn til framkommelighet for utrykningskjøretøy

- hensyn til spesialtransporter

- hensyn til syklende og gående

- hensyn til kollektivtrafikken

- om det finnes en omkjøringsveg

- hensyn som må tas ved hendelser og vegarbeid

Etter særskilt vurdering, og dersom ulykkessituasjonen tilsier det, kan det altså være aktuelt å etablere midtrekkverk på veger med helt ned til 10 m bredde.

Som omtalt i Prop. 1 S (2011-2012) har Statens vegvesen foreslått å endre vegnormalene slik at midtrekkverk bygges på nye riksveger med ÅDT over 6 000 i prognoseåret. Departementet vil om kort tid sende et forslag om lavere innslagsgrense for bruk av midtrekkverk på høring. Vegmyndighetene går også kritisk gjennom standardkravene for veg med midtrekkverk (bredde, linjeføring, sideområdet, krysstype, forbikjøringsfelt, veglys) med sikte på høyest mulig trafikksikkerhet pr. investert krone.