Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1970 (2010-2011)
Innlevert: 30.09.2011
Sendt: 03.10.2011
Besvart: 10.10.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvilke konkrete vurderinger ble gjort i forbindelse med godkjenning av salg av norsk forsvarsmateriell til Libya i 2010?

Begrunnelse

Undertegnede viser til medieomtale vedrørende salg av norsk forsvarsmateriell til Libya, bl.a. i Ny Tid 15. juni d.å. og TV2 24. september d.å. Undertegnede ber om en utdyping av de konkrete vurderingene som ble gjort i denne forbindelse, og ikke en henvisning til de generelle retningslinjene for norsk eksport av forsvarsmateriell.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Søknader om eksporttillatelse av forsvarsmateriell er gjenstand for nøye vurderinger av sikkerhetspolitiske forhold, om det er borgerkrig i det aktuelle mottakerlandet, og om det er krig eller krig truer i området. I tillegg tas det hensyn til grunnleggende menneskerettigheter og respekt for demokratiske rettigheter. Også det aktuelle produktets beskaffenhet, bruksområde og militære betydning tas i betraktning.

I regelverket er forsvarsmateriell delt opp i to kategorier: A- og B-materiell. A-materiell er alle typer våpen og ammunisjon, samt annet materiell som vil kunne benyttes med vesentlig virkning til å påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet. Det har ikke vært åpnet for eksport av våpen og ammunisjon til Libya.

B-materiell utgjør annet militært materiell, som ikke har egenskaper eller bruksområder slik de er definert i kategori A. B-materiell kan f.eks. være deler og komponenter uten noen selvstendig funksjon, kommunikasjonsutstyr, nattutstyr og hørselvern.

I oktober 2009 ble det gitt tillatelse til eksport av et dataprogram og i desember 2009 for et begrenset antall (10 stk.) lysforsterkere til en samlet verdi på om lag 1 million kroner. Dataprogrammet skulle inngå i et britisk kommunikasjonssystem og eksporteres fra Storbritannia. I 2008 avslo Utenriksdepartementet søknader om eksport av sensorer for missiler og taktisk kommunikasjonssystem til Libya. Demokrati- og menneskerettighetssituasjonen i Libya var vanskelig. I vurderingen i 2009 ble det lagt vekt på en viss positiv utvikling, bl.a. knyttet til Lockerbie-saken, avkall på masseødeleggelsesvåpenprogrammet og et konstruktivt samarbeid med IAEA i denne forbindelse, samt en åpning mot en mer positiv dialog med vestlige stater. Det var enkelte uroligheter i grenseområdene mot Sudan og Tsjad. Libya arbeidet politisk sammen med nabolandene for å finne løsninger på disse urolighetene og på krisen i Darfur. Det var åpnet for eksport av B-materiell til flere land i Midtøsten og Nord-Afrika. Flere nærstående land hadde allerede åpnet for eksport av militært materiell til Libya.

Etter urolighetene i området i 2011, tok departementet raskt tatt initiativ til å gjennomgå status når det gjaldt eksporten av forsvarsmateriell til mottakerland i Midtøsten og Nord-Afrika. Gjennomgangen viste at det er ført en restriktiv praksis overfor disse landene fra norsk side. I motsetning til mange andre land, har det ikke vært aktuelt å tilbakekalle lisenser fra norsk side. Regjeringen har konsultert Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen om gjennomgangen.