Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2 (2011-2012)
Innlevert: 03.10.2011
Sendt: 03.10.2011
Besvart: 07.10.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Ingen genmodifisert mat eller fôr er til nå godkjent i Norge.
Hva gjør statsråden for å opprettholde denne restriktive politikken, og hvor lenge må vi vente på et forbud mot de to kontroversielle genmodifiserte maissortene T25 og NK 603?

Begrunnelse

3. juni 2008 kom Direktoratet for naturforvaltning med positiv innstilling til to søknader om import av to typar genmodifiserte mais.
Norge har trolig verdens beste genteknologilov. For å bli godkjent skal ikke GMOen ha noen miljø- og helserisiko. I tillegg er etiske forhold og bidrag til bærekraft og samfunnsnytte sjølstendige vurderingskriterier etter genteknologiloven. Den lange vurderingsprosessen i Miljøverndepartementet kan tyde på at det er tidkrevende å koordinere en beslutning i tråd med andre hensyn.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Departementet har fortsatt til behandling søknadene for genmodifisert mais som begge er godkjente i EU:

- Mais NK603 fra Monsanto

- Mais T25 fra Bayer CropScience

Disse genmodifiserte linjene har fått innsatt gener som gjør dem sprøytemiddeltolerante. Maislinje T25 er gjort resistent mot sprøytemiddelet glufosinat, som er forbudt å bruke ved maisdyrking i Europa på grunn av miljø- og helsemessige forhold.

Norske vedtak skal fattes i medhold av genteknologiloven, og omfatter følgelig bare spiredyktige genmodifiserte organismer. Direktoratet for naturforvaltning har i brev til departementet av 2. juni 2008 anbefalt at de to maislinjene godkjennes til bruk som all annen mais bortsett fra til dyrking.

Norge har en restriktiv politikk overfor genmodifiserte produkter. Genteknologiloven gir oss adgang til å legge vesentlig vekt på også andre kriterier enn helse og miljø, nemlig etikk, bærekraft og samfunnsnytte. De aktuelle søknadene inneholder i liten grad informasjon som belyser våre omfattende vurderingskriterier. Miljøverndepartementet har derfor etterspurt ytterligere informasjon direkte fra søkerne om etiske forhold og produktenes effekt på bærekraft og samfunnsnytte. Etter norsk lov er det søkers plikt å opplyse om slike forhold. Søkerne har ikke bidratt med informasjon som belyser saken.

EU er inne i en prosess for å endre regelverket slik at medlemslandene får økt nasjonal handlefrihet og kan begrunne forbud mot dyrking av genmodifiserte planter ut fra andre forhold enn helse og miljø. Dette vil trekke EUs regelverk i retning av den norske genteknologiloven og åpne for at vurderingskriterier utover helse og miljø kan legges til grunn.

Eventuelle norske forbud må vurderes opp mot internasjonale forpliktelser og avtaler. Avtalene under Verdens handelsorganisasjon stiller krav om at eventuelle handelshindrende tiltak skal være basert på en vitenskapelig vurdering av helse- og miljørisiko.

De to mais-søknadene er fortsatt til vurdering, og i denne vurderingen vil de ovennevnte forholdene tas med i betraktningen.