Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:7 (2011-2012)
Innlevert: 04.10.2011
Sendt: 04.10.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 12.10.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): I fremtiden kommer høyhastighetsbredbånd til å bli et helt nødvendig verktøy både for næringsliv og private brukere. På papiret har Norge en svært høy bredbåndsdekning, men vår linjehastighet og linjekvalitet dårligere enn i andre nordiske land. Dekningen av høyhastighetsbredbånd er i realiteten nokså lav, sammenlignet med våre naboland.
Hva vil samferdselsministeren gjøre for å hindre at Norge blir en bredbåndssinke?

Begrunnelse

Broadband Quality Study, utført av University of Oxford og Universidad de Oviedo på oppdrag for Cisco, er en stor undersøkelse som har vurdert kvaliteten på bredbåndsinfrastrukturen i ulike land. I studien havner Norge på 11. plass av de 72 landene som har blitt vurdert. Denne plasseringen på tabellen betyr at vi ligger bak våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Island.
Norge har per desember 2010 en bredbåndsdekning på over 99,7 prosent, og ligger på tredjeplass i OECD-området når det gjelder antall bredbåndsabonnenter pr. 100 innbygger - etter Danmark og Nederland. Denne dekningen gjelder imidlertid kun fastkoplet bredbånd på inntil 649 kbit/s. Dette er ikke høyhastighetsbredbånd, og på dette området har vi en vesentlig lavere dekning. For at vår fremtidige kunnskapsøkonomi skal være konkurransedyktig i et globalt perspektiv, er det helt essensielt at vi får på plass et topp moderne bredbåndsnett i Norge. I tillegg vil fremtidens husholdninger være storkonsumenter av digitale tjenester som krever høy kvalitet på linjene. Nettopp derfor er det viktig å sørge for at denne typen infrastruktur ikke forsømmes.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss peker i sitt spørsmål på at høyhastighetsbredbånd i fremtiden kommer til å bli helt nødvendig for både næringsliv og private brukere. Det er jeg enig i. Derfor er det siden 2006 bevilget over 1 milliard øremerkede statlige kroner til bredbåndsformål. Disse midlene har bidratt til at over 100 000 husstander som trolig ikke ellers ville fått noe tilbud, har fått et bredbåndstilbud. I år er 150 millioner kroner øremerket til å tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen.

Regjeringens markedsbaserte politikk har gitt resultater. Status i dag er at:

- Godt over 99 prosent av husstandene har et grunnleggende tilbud (0,64 Mbit/s) og om lag 19 av 20 husstander har tilbud om høyere båndbredder.

- Tre av fire husholdninger har et bredbåndsabonnement.

- Det er mange tilbydere, god konkurranse og mange aksessteknologier på markedet. Bredbåndsmarkedet fungerer.

- Tilbudet av bredt bredbånd stiger meget raskt. Dekningskartleggingen som FAD offentliggjorde i september viser at markedet tilbyr stadig større båndbredder. Hele 41 prosent av husstandene kan i 2011 få 50 Mbit/s nedstrømshastighet, mens dette bare gjaldt 19 prosent i 2010. Dekningen for 25 Mbit/s nedstrømshastighet har økt fra 55 prosent i 2010 til 67 prosent i 2011.

Hva som er tilstrekkelig kapasitet vil endre seg over tid. Det er verd å merke seg at etterspørselen i dag er vesentlig lavere enn tilbudet. Gjennomsnittlig båndbredde for bredbåndsabonnement ligger i dag på litt over 10 Mbit/s. Mens nær en million husstander kan få over 50 Mbit/s bredbånd, abonnerer færre enn 100 000 husstander i Norge på slike hastigheter.

Regjeringen er enig i at det er viktig å ha et fullverdig digitalt kommunikasjonsnett med tilstrekkelig kapasitet i Norge og følger utviklingen nøye, blant annet gjennom årlige kartlegginger av tilbud og etterspørsel.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en markedsbasert videre utbygging gjennom:

- å legge til rette for lavest mulige utbyggingskostnader for tilbydere gjennom hensiktsmessig regulering, som f eks graveforskriften (forskrift etter veilovens § 32) og tilgang til offentlige bygg i forbindelse med utbygging av mobilnettet

- å legge til rette for virksom og god konkurranse

- å omdisponere frekvensressurser til bredbånd – herunder utlysing av den såkalte digitale dividende til mobilt bredbånd

- å vurdere ulike ordninger i områder der det med sikkerhet kan fastslås at det ikke kommer et markedsbasert kommersielt tilbud.

Per-Kristian Foss er opptatt av Norges rangering i undersøkelsen Broadband Quality Study. Jeg er enig i verdien av sammenlikninger internasjonalt. Norges 11. plass har en score på 102 poeng i undersøkelsen, noe som er meget bra, mens Danmark ligger foran med 103 og Sverige 104 poeng, dvs. tett inntil. Det er små forskjeller de nordiske landene imellom. Norge er foran land som England og USA, men bak land som Korea, Hong Kong og Japan, som har satset på å legge fiberkabler over hele landet. Land som Luxembourg, Singapore, Malta, Nederland, Qatar og De arabiske emirater ligger foran Norge i rangeringen, men det må pekes på at disse land har begrenset geografisk utstrekning samt topografi som gjør det enklere når det gjelder å strekke fiber. Norges geografiske og topografiske forhold gir oss utfordringer som tilbyderne så langt har håndtert meget bra, blant annet gjennom utbygging av fremtidsrettet mobilt bredbånd.

Det er regjeringens oppfatning at det er markedsaktørene som driver den teknologiske utviklingen og utviklingen av nye tjenester og forretningsmodeller på bredbåndsområdet. Derfor er et viktig prinsipp og la markedet lede an i utrullingen av bredbåndsinfrastrukturen. Myndighetenes rolle vil være å få på plass rammebetingelser som gjør slik utbygging mest mulig effektiv og fjerne unødige hindringer for markedsaktørenes investeringsvilje. Så må vi kontinuerlig vurdere behovet for støtte der markedet ikke strekker til. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Dette gjør vi – og vil fortsette å gjøre, for at Norge skal forbli i teten i internasjonal sammenheng.