Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:14 (2011-2012)
Innlevert: 04.10.2011
Sendt: 05.10.2011
Besvart: 11.10.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Landbruks- og matdepartementet orienterte ved en pressemelding at reindriftsforvaltningen foreslås endret ved at områdestyrene avvikles og områdekontorene overføres fylkesmannen.
Hvordan vil statsråden se til at det gjennomføres reelle konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om hvilke framtidige ordninger en skal ha for reindriftsforvaltningen, som samtidig er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk?

Begrunnelse

4. april 2011 orienterte Landbruks- og matdepartementet ved en pressemelding at reindriftsforvaltningen foreslås endret ved at områdestyrene avvikles og områdekontorene overføres fylkesmannen. Seks måneder seinere, 30. september 2011, er samme forslag sendt på høring.
Reindriften er en hjørnestein i samisk kultur og den eneste kulturspesifikke samiske næringen.
Hvordan en organiserer den offentlige forvaltningen av reindriften er av direkte betydning for samisk kultur og samfunn. Regjeringen Bondevik II fastsatte ved kongelig resolusjon egne prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det heter her at formålet med prosedyrene er å søke å oppnå enighet når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Videre framkommer det av prosedyrene at Statlige myndigheter så tidlig som mulig skal informere Sametinget om oppstart av aktuelle saker som kan påvirke samene direkte og at konsultasjonene skal foregå i god tro med målsetting om å oppnå enighet. Hvilke forvaltningsordninger regjeringen vurderer å innføre er derfor konsultasjonspliktig. Konsultasjonsplikten kan ikke sies å bare omfatte hvordan forslag skal gjennomføres. Et tilnærmet enstemmig sameting har i juni 2011 vedtatt at regjeringen verken har informert eller konsultert Sametinget forut forforslaget om endringer av reindriftsforvaltningen.
Ved organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften er denne næringens betydning for samisk kultur helt sentral. Dette innebærer at det må legges grunnleggende vekt på at forvaltningsordningene er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 7 om urfolkets rett til å vedta egne prioriteringer i den grad det angår deres liv og landområder, og så langt mulig å utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, og artikkel 15 om urfolkets rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene må ligge til grunn når endret forvaltningsordning skal vurderes av departementet. Videre er det også slik at FNs spesialrapportør for urfolk i sin rapport om samens situasjon fra januar 2011 bør vies nødvendig oppmerksomhet. Her heter det at staten gjennom konsultasjoner med Sametinget må overveie å overføre beslutningsmyndighet til Sametinget innenfor områder som tradisjonelle næringer. Dette er for øvrig i samsvar med hva som har vært gjeldende politikk fra et bredt flertall på Stortinget siden vedtakelsen av sameloven i 1987. Landbruks- og matdepartementets forslag beveger seg i motsatt retning av hva som har vært gjeldende samepolitikk og uttrykte internasjonale standarder.
Reindriften er i en situasjon både i forhold til arealtilgang, reintall, rovvilt og uavklarte interne rettighetsforhold som krever en reindriftsforvaltning som har stor grad av tillit og legitimitet i reindrifta og det samiske samfunnet. Utfordringene i reindrifta kan bare løses med et tillitsfullt samarbeid mellom reindriften og den offentlige forvaltningen. Bred konsensus om organiseringen av reindriftsforvaltningen må derfor være avgjørende.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Den 14. april 2011 sendte departementet invitasjon til både Sametinget og NRL om konsultasjoner, vedlagt en helhetlig redegjørelse for de planlagte endringene i den offentlige forvaltningen av reindriften. Sametinget og NRL takket nei til denne invitasjonen, men ville ha et orienteringsmøte om saken. Departementet fulgte opp dette ønsket og det ble holdt et slikt møte 5. mai 2011.

Departementet inviterte på nytt i brev av 27. juni 2011 Sametinget til konsultasjoner – og nå på politisk nivå - om de foreslåtte endringene. Sametinget meddelte i brev av 8. juli 2011 at det ikke var ønskelig å konsultere om departementets forslag. Det ble vist til at Sametinget og NRL har fremmet et felles forslag til mandat for en ny offentlig utredning om styring, forvaltning og virkemiddelbruk i reindriften.

Jeg vil også nevne at jeg så sent som i august i år gjennom direkte kontakt med sametingspresidenten, igjen oppfordret Sametinget om å delta i konsultasjoner. Heller ikke denne kontakten førte fram til konsultasjoner om saken.

Arbeidet med å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften er viktig og nødvendig både for reindriften og det øvrige samfunnet. Departementet har i dette arbeidet lagt opp til å følge gjeldende regelverk og prosedyrer for konsultasjoner. Stortinget er både gjennom proposisjonen om reindriftsoppgjøret og budsjettproposisjonen orientert om bakgrunnen for det arbeidet som nå gjøres.

Organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften er i dag nokså kompleks og skiller seg betydelig fra andre fagområder. Forvaltningen er i dag organisert med en administrasjon med tre ulike nivå (LMD, Reindriftsforvaltningen Alta og seks områdekontorer), og i tillegg to styrenivå (et nasjonalt reindriftsstyre og seks områdestyrer).

Siden etableringen er det gjennomført flere evalueringer av reindriftsforvaltningen, senest i 2010. Evalueringene viser blant annet at forvaltningen fremstår som isolert fra annen forvaltning, og at modellen med kollegiale forvaltningsorgan gjør den lite effektiv og handlekraftig. Dette er utfordringer som har vedvart i lang tid.

Når det gjelder overføringen av områdekontorene til fylkesmannen, foreligger det også klare forpliktelser overfor de ansatte i forvaltningen. Ved en omorganisering av et statlig forvaltningsorgan som det her er snakk om, har departementet et særskilt ansvar for å ivareta informasjonsplikten overfor de ansatte, jf også avtaler mellom arbeidstagerorganisasjonene og staten.

Pressemeldingen den 4. april 2011 som representanten Bekkevold viser til, ble sendt ut i forbindelse med et informasjonsmøte med de ansatte i reindriftsforvaltningen samme dag.

Den andre endringen er forslaget om å avvikle områdestyrene, noe som krever endring av reindriftsloven. I dette arbeidet har vi lagt opp til å følge samme prosedyre som i alle andre saker der det foreslås endring av en lov.

Ved en avvikling områdestyrene, vil styrenes oppgaver bli overført til fylkesmennene i de fem nordligste fylkene. Reindriftsstyret, der reindriften er i flertall, videreføres med samme oppgaver som tidligere. Ut fra de erfaringer som er høstet gjennom mange år, samt resultater fra flere evalueringer, har vi nå et godt grunnlag for å vurdere nødvendige endringer. Etter min vurdering vil de foreslåtte endringene samlet sett bidra til å sikre næringens interesser på en bedre måte enn under dagens forvaltningsordning.

Et forslag til endring av reindriftsloven er nå sendt på høring og med høringsfrist 15. januar 2012.

Etter at høringen er gjennomført vil jeg på nytt invitere Sametinget og NRL til konsultasjoner om denne saken.