Begrunnelse

4. april 2011 orienterte Landbruks- og matdepartementet ved en pressemelding at reindriftsforvaltningen foreslås endret ved at områdestyrene avvikles og områdekontorene overføres fylkesmannen. Seks måneder seinere, 30. september 2011, er samme forslag sendt på høring.
Reindriften er en hjørnestein i samisk kultur og den eneste kulturspesifikke samiske næringen.
Hvordan en organiserer den offentlige forvaltningen av reindriften er av direkte betydning for samisk kultur og samfunn. Regjeringen Bondevik II fastsatte ved kongelig resolusjon egne prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det heter her at formålet med prosedyrene er å søke å oppnå enighet når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Videre framkommer det av prosedyrene at Statlige myndigheter så tidlig som mulig skal informere Sametinget om oppstart av aktuelle saker som kan påvirke samene direkte og at konsultasjonene skal foregå i god tro med målsetting om å oppnå enighet. Hvilke forvaltningsordninger regjeringen vurderer å innføre er derfor konsultasjonspliktig. Konsultasjonsplikten kan ikke sies å bare omfatte hvordan forslag skal gjennomføres. Et tilnærmet enstemmig sameting har i juni 2011 vedtatt at regjeringen verken har informert eller konsultert Sametinget forut forforslaget om endringer av reindriftsforvaltningen.
Ved organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften er denne næringens betydning for samisk kultur helt sentral. Dette innebærer at det må legges grunnleggende vekt på at forvaltningsordningene er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 7 om urfolkets rett til å vedta egne prioriteringer i den grad det angår deres liv og landområder, og så langt mulig å utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, og artikkel 15 om urfolkets rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene må ligge til grunn når endret forvaltningsordning skal vurderes av departementet. Videre er det også slik at FNs spesialrapportør for urfolk i sin rapport om samens situasjon fra januar 2011 bør vies nødvendig oppmerksomhet. Her heter det at staten gjennom konsultasjoner med Sametinget må overveie å overføre beslutningsmyndighet til Sametinget innenfor områder som tradisjonelle næringer. Dette er for øvrig i samsvar med hva som har vært gjeldende politikk fra et bredt flertall på Stortinget siden vedtakelsen av sameloven i 1987. Landbruks- og matdepartementets forslag beveger seg i motsatt retning av hva som har vært gjeldende samepolitikk og uttrykte internasjonale standarder.
Reindriften er i en situasjon både i forhold til arealtilgang, reintall, rovvilt og uavklarte interne rettighetsforhold som krever en reindriftsforvaltning som har stor grad av tillit og legitimitet i reindrifta og det samiske samfunnet. Utfordringene i reindrifta kan bare løses med et tillitsfullt samarbeid mellom reindriften og den offentlige forvaltningen. Bred konsensus om organiseringen av reindriftsforvaltningen må derfor være avgjørende.