Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:16 (2011-2012) Innlevert: 04.10.2011 Sendt: 05.10.2011 Besvart: 11.10.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Jan Arild Ellingsen (FrP): Den palestinske Presidenten Abbas har nå søkt FN om anerkjennelse av Palestina som en selvstendig stat. For noen var nok dette en overraskelse, for andre var det sikkert forventet. At denne søknaden er en utfordring for en del stater er heller ingen overdrivelse.Mitt spørsmål til Utenriksministeren er om Norge, på noen som helst måte, hjalp til med utforming eller ga råd om forhold som berørte søknaden?
Jonas Gahr Støre: Det har vært stillstand i forhandlingene mellom Israel og palestinerne siden forsøket på gjenopptakelse i september 2010 strandet. Samtidig fortsetter Israel å bygge og utvide bosettinger på okkupert land i strid med internasjonal lov og FNs resolusjoner.De siste månedene har Norge hatt kontakt med palestinsk side på flere nivåer, og vi har hatt meningsutvekslinger om grunnlaget for statsdannelse. Det har hele tiden vært klart at palestinerne selv må foreta egne politiske valg.Jeg har selv hatt flere samtaler med president Abbas, og jeg har rådet ham til ikke å foreta seg noe som vil kunne gjøre palestinernes situasjon vanskeligere enn den allerede er. Å gå til Sikkerhetsrådet først, ville etter min vurdering kunne resultere i en vetosituasjon og sterk polarisering og kanskje bidra til å komplisere det som ellers ville være mulig å oppnå gjennom Generalforsamlingen. Samtidig har jeg gjort det klart at Norge ville respektere Abbas’ beslutning. Vi har for øvrig ikke medvirket til utformingen av søknaden.Palestinerne fremmet søknad om fullt medlemskap i FN til FNs generalsekretær 23. september i år og deres søknad ligger nå til behandling i Sikkerhetsrådet. Deres sak og rett til en stat har stått på FNs dagsorden i årtier. Norge mener at det var – og er – legitimt for palestinerne å ta sin sak til FN i dagens situasjon, og dette står ikke i motsetning til å gjenoppta fredsforhandlinger med Israel.Norge stemte for FNs delingsplan for mandatområdet Palestina og opprettelsen av to stater i 1947. Da Norge stemte for opptak av Israel som medlem av FN i 1949, baserte vi vår beslutning på erklæringer og forklaringer gitt av Israel. Israel forklarte med overbevisning at man ikke måtte vente på en løsning av utestående spørsmål vedrørende grenser, flyktninger, Jerusalem og fred med nabolandene før medlemskap i FN og anerkjennelse av Israel kunne bli en realitet.Norge støtter en tostatsløsning som innebærer opprettelsen av en palestinsk stat side om side med en israelsk stat. Vi ser en direkte sammenheng mellom det palestinske folks legitime rett og Israels legitime rett, og dette ble også understreket fra norsk side da vi anerkjente staten Israel i 1949.Det er ikke mulig å se for seg varig og rettferdig fred i Midtøsten uten at begge parters rettigheter anerkjennes, både formelt og i praksis.Ved en anerkjennelse vil Norge legge vekt på at palestinerne forplikter seg til å gjenoppta forhandlingene med sikte på en helhetlig, varig og rettferdig løsning på Midtøsten-konflikten, og at en palestinsk stat skal være tuftet på moderne rettstatsprinsipper med respekt for menneskerettighetene, og med full tilslutning til FN-pakten, folkeretten og alle de relevante FN-resolusjonene.Vi har også gitt tydelig uttrykk for at vi ikke kan støtte noen tekst som delegitimerer Israel. I sin tale til FNs generalforsamling 23. september bekreftet president Abbas at palestinerne vil etterleve disse elementene. Talen er videre understøttet av forpliktende formuleringer i selve søknaden om medlemskap som ble overlevert FN. Slike autoritative tilsagn på vegne av det palestinske folk og dets framtidige ledere, har vi hevdet er nødvendige for at Norge skal kunne anerkjenne staten Palestina.Både det palestinske statsbyggingsprosjektet og de erklæringer og forpliktelser palestinerne har avgitt, bringer oss et stykke videre på denne veien. Norge ser frem til å ønske Palestina velkommen som fullt medlem av FN. I dette spørsmålet vil Norge fortsatt arbeide for en mest mulig samlende tilnærming fra det internasjonale samfunnets side.For øvrig vil jeg vise til de tre redegjørelser jeg har holdt for Stortingets organer de seneste ukene om disse spørsmålene.