Begrunnelse

I noen arveoppgjør som jeg har fått henvendelser om, kommer enkelte personer og påstår at de er adoptert av et bestemt foreldrepar i voksen alder. Disse påstandene kommer frem etter at begge "foreldre" er døde. Ingen papirer beviser påstanden.
Det naturlige er da at biologiske arvinger (barn av begge avdøde), sender forespørsel til fylkesmannen for å få bekreftet eller avkreftet denne påstanden. Det er blitt gjort.
For ordens skyld, det er kun snakk om å få avklart om påstanden om adopsjon medfører riktighet.
I ett tilfelle avviser fylkesmannen henvendelsen og henviser til Adopsjonslovens § 12, hvor det står som følger: "Adopsjonsforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet hvem de opprinnelige foreldre er." Ut fra denne henvisning blir forespørsel om avklaring avslått, enda det overhodet ikke har vært snakk om å finne ut hvem de biologiske foreldrene er.
Fylkesmannen svarer dermed at blodsarvinger ikke har anledning til å få rede på hvem som er arveberettiget utover ektefødte barn, så lenge den som påstår at han/hun er arveberettiget sier at han er adoptert av de avdøde. Dermed står Fylkesmannen i noen tilfeller bak en person som bevisst prøver å svindle til seg en arv, altså - fylkesmannen skjuler med vitende og vilje en forbrytelse.
At ektefødte barn av et foreldrepar ikke har rettigheter til å få rede på om påståtte adopsjoner er korrekte, virker jo meget urimelig. Det fremstår da slik at rette arvinger ikke har noen rettigheter i det hele tatt, mens personer som påstår at de er adoptert, har alle rettigheter.
Dersom reglementet virkelig er slik, vil det kunne komme frem mange ukjente adopterte barn i fremtiden, som vil kreve å ta del i arveoppgjør. De trenger ikke dokumentasjon og behøver ikke bevise at de har arverett, men altså - bare si at de er adoptert.