Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:18 (2011-2012)
Innlevert: 05.10.2011
Sendt: 05.10.2011
Besvart: 17.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Gruppen unge uføre er i økning. Dette er alvorlig både for den det gjelder og for samfunnet som trenger all arbeidskraft en kan få i fremtiden. Med denne økningen så kan en kanskje tenke at man er i gal retning når det gjelder denne gruppen.
Hva vil statsråden gjøre for at vi er inne på et positivt spor når det gjelder unge uføre og vil man vurdere en egen avdeling hos Nav for denne gruppen der en også tilfører mer aktuell kompetanse slik som psykologer og andre for at man skal bli ivaretatt på best mulig måte?

Begrunnelse

Mange unge som dropper ut av videregående skole har diagnose. Dette gjelder også flere unge under 30 som blir sykemeldt fra et eventuelt arbeidsliv, går over på arbeidsavklaringspenger og til videre uførhet. Dette er ille. Arbeidsministeren har selv kommentert denne utviklingen senest i Bergens Tidende den 18. sept. i år. Der sier statsråden at utviklingen med flere unge uføre er en tragedie for dem det gjelder, og en ødsling med ressurser som igjen blir dyrt for samfunnet. Dette er vi svært enige om. Og det er da en må spørre om vi ikke går i feil retning hvis ikke tiltakene som er i bruk i dag ikke virker. Da må en se på nye muligheter og mer ressursbruk på nettopp de unge. Og ikke slippe dem så lett gjennom til å bli ufør. Flere unge jeg har vært i kontakt med sier de kunne gjerne ønsket å jobbe men de føler ikke trygghet med saksbehandlere hos Nav og de får ikke god nok forståelse for sine diagnoseutfordringer samt oppfølging eventuelt videre i en jobbsituasjon. Med dette så tyder det på at kompetanse på spesielt psykiatri er noe mangelfullt.
Det at også de unge trenger kontakter hos Nav som de føler tillit til, og kan følge dem over tid, er andre momenter som de unge selv etterlyser. En føler til slutt at det er en letteste for Nav at de blir uføre. Noe som ikke bør skje. Vi trenger all den arbeidskraft vi kan få i fremtiden. Også de som har ulike utfordringer. Om ikke full stilling er et alternativ, så er mindre stillingsbrøker også et viktig signal til den det gjelder. Dette viser da igjen at bare det å føle seg til nytte videre i livet er også med å gjøre livskvaliteten til den enkelte bedre. Noe en må ha som mål. Også hos Nav.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Unge under 30 år utgjør mindre enn 3 prosent av alle uførepensjonister. Antallet unge med uførepensjon har vært relativt stabilt de siste årene, men med en økning i aldersgruppen 19-24 år og en reduksjon i aldersgruppen 24-30 år. Fra utgangen av 2000 til utgangen av 2009 steg antallet under 30 år som mottok tidsbegrenset uførestønad med om lag 3 300 personer, fra om lag 8 200 til 11 600 personer. Dette tilsvarer en økning på 41 pst.

Fra 1. mars 2010 erstattet arbeidsavklaringspenger (AAP) attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Målet er å få en bedre og mer samordnet oppfølging av stønadsmottakerne, og å vri ressursbruken i etaten fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Om lag 16 prosent av alle som mottar arbeidsavklaringspenger er under 30 år. Den høye andelen må ses i sammenheng med at unge som tidligere mottok tidsbegrenset uførestønad nå er innlemmet i ordningen med arbeidsavklaringspenger. At andelen unge mottakere av arbeidsavklaringspenger er så høy, gir grunn til bekymring fordi disse trolig vil ende opp med uførepensjon dersom vi ikke lykkes med å få dem tilbake i arbeid eller utdanning. Regjeringen har derfor forsterket innsatsen rettet mot denne gruppen.

Regjeringen legger opp til at den arbeidsrettede bistanden i Arbeids- og velferdsetaten skal målrettes mer mot unge. Arbeidsdepartementet ga i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2011 signaler om at unge som står i fare for å bli uførepensjonerte skal prioriteres ved bruk av arbeidsmarkedstiltak. Tett oppfølging av unge personer med arbeidsavklaringspenger med gode arbeidsevnevurderinger og tilhørende aktivitetsplaner er viktige redskaper for Arbeids- og velferdsetaten i valg av hensiktsmessige tiltak for denne gruppen.

Regjeringen har i Prop. 130 L (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) skissert flere tiltak som jeg har tro på vil bidra til å redusere uføretilgangen blant unge. Jeg mener at det er behov for en bred og målrettet innsats. Dette stiller krav til Arbeids- og velferdsetaten og til arbeidslivet generelt, men også til helsevesenet og skolen. Jeg vil i den forbindelse nevne Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, der det er flere tilbud og tiltak som skal sikre at flere med psykiske helseproblemer skal komme i arbeid eller aktivitet. Å sikre at flere unge gjennomfører videregående skole, er et annet viktig tiltak. Prosjektet NY Giv i regi av Kunnskapsdepartementet gir gode resultater. Målet her er å fange opp unge som står i fare for å falle ut av skolesituasjonen tidlig og iverksette nødvendige tiltak.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 har Regjeringen videre lagt fram en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har i strategien valgt å rette innsatsen mot personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid, og målgruppen vil dermed fange opp en stor andel av unge personer som står i fare for ellers å bli uførepensjonert. Arbeids- og velferdsetaten får økte ressurser i forbindelse med jobbstrategien. Det vil bli opprettet 20 prosjektlederstillinger og 20 stillinger knyttet til arbeidslivssentrene. Jeg legger til grunn at innehaverne av disse stillingene vil ha ulik kompetanse og bakgrunn. Det legges opp til en løpende evaluering av denne innsatsen. I tillegg foreslås det blant annet å sette av midler til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne og til et utvidet forsøk med funksjonsassistanse.

Et viktig mål for Regjeringen er å skape et inkluderende arbeidsliv. Målet er at flere med nedsatt funksjonsevne skal være i jobb. Jeg har tro på at de tiltakene som nå blir iverksatt vil bidra til at flere får tilbud om hensiktsmessig tiltak og derigjennom en forankring i arbeidslivet.