Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:23 (2011-2012)
Innlevert: 05.10.2011
Sendt: 06.10.2011
Besvart: 17.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av pårørende til handikapet gutt 12 år. Vedkommende har søkt om hjelpemidlet Paragolfer, men fått avslag fra Nav HMS Østfold. Avslaget begrunnes med at det tidligere er gitt stønad til hjelpemidler.
Mener statsråden det er riktig at Nav kan gå inn og bestemme hvilke typer fritidsaktiviteter barn med funksjonshemming skal kunne få delta i, og vil statsråden klargjøre regelverket slik at likebehov blir behandlet likt uavhengig av bosted?

Begrunnelse

En 12 år gammal gutt med funksjonshemming har søkt Nav HMS Østfold om å få innvilget hjelpemidlet Paragolfer. Vedkommende har fått avslag på sin søknad, en beslutning han har anket. Men også anken har blitt avslått.
Bakgrunnen for avslaget er, ut i fra hva undertegnede kjenner til, at det legges betydelig vekt på at det er tilstått flere hjelpemidler som skal bidra til å ivareta behovet for fritidsaktiviteter, og at utlånte hjelpemidler vil være tilstrekkelig for i hovedsak å gi muligheter for slik deltakelse. Det kan i den forbindelse opplyses om at det tidligere er gitt stønad til blant annet armsykkel og hockeykjelke for å tilrettelegge for trening og aktivitet.
Dette er en gutt på full fart inn i tenårene. Han vil søke selvstendighet og finne egne aktiviteter og deltagelsesområder, der han ikke alltid må ha med seg foreldre. Golf er en arena der dette kan skje. Med en Paragolfer er han, etter en opplæringsperiode (Veien til golf, et obligatorisk kurs alle som ønsker å spille golf må ta) en selvstendig golfer og kan delta i aktiviteter på lik linje med andre. Golf er i seg selv er en godt egnet aktivitet siden den har et handikappsystem som gjør at alle kan spille mot alle på like vilkår.
Norges Golfforbund har etablert: "Golf grønn glede" som et lavterskeltilbud for å på sin måte bidra til reduserte samfunnsmessige kostnader. Med en Paragolfer kan den 12 år gamle gutten ta del i dette. Uten et slikt hjelpemiddel kan han ikke delta og vil bli passiv, da han ikke har en organisert fritidsaktivitet han driver med. Det er golf han ønsker og drive med og det er i golf han har muligheten for god oppfølging, fra både nære familiemedlemmer, samt en støttekontakt. Det er godt dokumentert at tett oppfølging over tid, sammen med mestring og motivasjon er det som kreves for å bli værende i en aktivitet. Under utprøving av Paragolfer i Larvik på golfbanen der opplevde han en betydelig mestring og fikk av den korte utprøvingen god motivasjon for å spille mer golf.
Undertegnede stiller seg uforstående til at Nav HMS kan bestemme hvilke aktiviteter andre mennesker har lyst til å delta på. Det at det er gitt avslag med begrunnelse av at det er gitt hjelpemidler tidligere vil bety at gutten aldri kan gjøre noe annen fritidsaktivitet enn kjelkehockey og armsykling, med mindre det ikke krever spesialutstyr eller tilrettelegging. Dette kan lett oppfattes som diskriminering, da det er svært sjelden at 12-åringer har bestemt seg og spesialisert seg i en eller to aktiviteter.
Undertegnede vil videre understreke at hockeykjelke er et vinteraktivitetshjelpemiddel, noe en Paragolfer ikke kan sies å være. Videre må man kunne betrakte at en sykkelfront like mye er et forflytningshjelpemiddel som et aktivitetshjelpemiddel. Den bidrar ikke i stor grad til å gjøre vedkommende 12 åring selvstendig eller integrert blant andre syklende kamerater, men forenkler forflytningen over større avstander, enn kun å bevege seg i rullestol.
Videre kan det opplyses om at det er innvilget Paragolfer i et liknende tilfelle i Nordland. Regelverket burde vært utformet slik at praksis kunne være lik uavhengig av hvor man måtte være bosatt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Representanten Eriksson stiller spørsmål vedrørende barns rett til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering, og prinsippet om lik praksis for tilståelse av hjelpemidler uavhengig av bosted. Konkret omhandler henvendelsen en gutt på 12 år som skal ha fått avslag på sin søknad om stønad til paragolfer, samtidig som paragolfer skal ha blitt innvilget i tilsvarende tilfeller andre steder i landet.

Retten til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for barn og unge under 26 år følger av Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (hjelpemiddelforskriften) § 2, 3. ledd.

Forskriftsbestemmelsens intensjon er at også funksjonshemmede skal ha mulighet til å delta i helsefremmende lek- og sportsaktivitet. Enhver tilståelse av hjelpemidler etter folketrygden forutsetter at hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig. I dette ligger det også en vurdering av om behovet kan dekkes gjennom enklere og rimeligere tiltak. Bestemmelsen gir heller ikke en ubegrenset rett til hjelpemidler der muligheten for deltakelse i blant annet sport og lek på generelt grunnlag allerede må anses som tilstrekkelig. I nødvendighetsvurderingen må derfor muligheten for deltakelse i lek- og sportsaktiviteter vurderes generelt, og ikke utelukkende knyttes til aktiviteten golf.

Hvorvidt det skal gis stønad til hjelpemidler til sport og lek, herunder paragolfer, blir en konkret vurdering i den enkelte sak. I praksis vil det kunne være en vanskelig vurdering hvor mange forskjellige aktiviteter det skal gis utstyr til.

Departementet har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å undersøke nærmere hvordan praksis er i etaten vedrørende tilståelse av paragolfer. Etaten informerer om at de vurderer paragolfer som et hjelpemiddel som kan være hensiktsmessig for sport og lek, og at avgjørelsen av hvorvidt paragolfer kan tilstås er avhengig av hvorvidt det vil anses nødvendig og hensiktsmessig i den konkrete saken.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også opplyst meg om at den aktuelle saken som representanten Eriksson viser til, ikke er ferdig behandlet av etaten. NAV Klageinstans har opphevet NAV Hjelpemiddelsentral Østfolds vedtak og hjemvist det til ny behandling.

Når det gjelder spørsmålet om jeg vil gjøre noe for å klargjøre regelverket for å sikre at like saker behandles likt, så ser jeg per i dag ikke behov for å gjøre dette. Som redegjort for ovenfor, skal etaten foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak av hva som er nødvendig og hensiktsmessig for den enkelte brukeren. Jeg mener det er viktig at hjelpemiddelsentralene har rom for å utøve skjønn i hver enkelt sak. Det er ikke slik at paragolfer er et hjelpemiddel det bestemt ikke kan gis stønad til, men det må vurderes konkret i den enkelte sak.