Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:25 (2011-2012)
Innlevert: 05.10.2011
Sendt: 06.10.2011
Besvart: 17.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil statsråden medvirke til at retningslinjene for dagpenger knyttet til sesongarbeid blir gjennomgått på nytt?

Begrunnelse

Vi er blitt kjent med at permittering av sesongarbeidere ikke lenger gir rett til dagpenger. Et eksempel er et lite anleggsgartnerfirma som opplever det som vanskelig å finne egnet arbeid utenom sommer- og høstsesongen.
Store bedrifter har anledning til å dimensjonere virksomheten i forhold til sesongvariasjoner ettersom flere oppgaver kan utføres på helårsbasis. Dette er som oftest ikke tilfellet for små bedrifter. Den nye praksisen kan føre til flere midlertidige ansettelser og da vil ikke bedriftene kunne utvikle kompetansen til de ansatte i samme grad. Det kan virke som de nye retningslinjene for dagpenger får noen utilsiktede virkninger, og at en gjennomgang kunne vært riktig.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For å kunne få dagpenger ved permittering, må den permitterte fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger, herunder oppfylle kravene til minste arbeidsinntekt, ha fått redusert sin vanlige arbeidstid med minst 40 %, og være villig til å akseptere arbeidstilbud hos andre arbeidsgivere i permitteringsperioden. For at det skal kunne tilstås dagpenger må permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.

I utgangspunktet skal dagpenger under arbeidsløshet gi inntektssikring for dem som har mistet arbeid helt eller delvis, dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere, jf. folketrygdloven § 4-5. Permitterte, som jo har et arbeidsforhold og bare midlertidig er helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger, selv om de i mindre grad enn andre dagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger under permittering innebærer med andre ord et unntak fra hovedregelen, begrunnet ut i fra et ønske om å unngå oppsigelser og dermed opprettholde nødvendig kompetanse i virksomhetene. Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som for virksomheten og dermed arbeidsgiveren, i liten grad er forutselige. For å ha rett til dagpenger under permittering stilles det derfor blant annet vilkår om at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på, jf. folketrygdloven § 4-7. Arbeidsgiveren må altså være uten egen skyld i at det er nødvendig å permittere, og det forutsettes at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås. Bakgrunnen for at det stilles et slikt krav, er at det ikke er meningen at arbeidsgivere uten videre skal kunne velte lønnskostnader over på folketrygden gjennom å permittere.

Når permitteringsårsaken er påregnelig og forutsigbar, er det mulig for arbeidsgiveren å påvirke situasjonen. I utgangspunktet har arbeidsgivere mulighet til å planlegge driften og eventuelt sørge for redusert bemanning om vinteren dersom det er nødvendig. Det er også mulig å legge om driften gjennom alternative sysselsettingsmuligheter i perioder med påregnelig lite arbeid på grunn av sesongvariasjoner.

Sesongvariasjoner må anses som forutsigbare, og permitteringer på grunn av dette gir som hovedregel ikke rett til dagpenger under permittering. Arbeids- og velferdsetaten skal likevel vurdere permitteringsgrunnen konkret ut fra situasjonen for den enkelte virksomhet og forholdene på stedet. Det kan tenkes situasjoner der det blir nødvendig å permittere selv om arbeidsgiver faktisk har tilpasset sin bemanning etter sesongvariasjonene. Uavhengig av sesong vil det alltid være en vurdering av hva som kan anses å ligge innenfor eller utenfor arbeidsgivers kontroll. For eksempel kan unormalt strenge kuldeperioder som umuliggjør utføring av arbeidsoppgaver, være vanskelig å varsle særlig lang tid i forveien. Hva som er unormalt strenge kuldeperioder vil variere geografisk. Slike vurderinger foretas bl.a. når det gjelder permitteringer i asfaltbransjen, bergindustrien, maskinentreprenørbransjen og gartner- og anleggsbedrifter. Det gjelder likevel ingen særregler for noen av disse gruppene.

Jeg er kjent med at det har vært noe varierende praksis i Arbeids- og velferdsetaten mht. hvordan dette regelverket har vært praktisert. I løpet av vinteren 2010-2011 ble det derfor gjort noen presiseringer i etatens egne retningslinjer for hvordan man skulle vurdere permitteringer i forbindelse med sesongvariasjoner, for å unngå forskjellsbehandling. Det ble imidlertid ikke gjort noen endringer i det formelle regelverket. Jeg kan ikke umiddelbart se at det er grunnlag for å gjennomgå regelverket på nytt, men vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet gjøre en ny vurdering dersom det viser seg at presiseringene har fått utilsiktede virkninger.