Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:44 (2011-2012)
Innlevert: 10.10.2011
Sendt: 10.10.2011
Besvart: 18.10.2011 av justisminister Knut Storberget

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er ett av Norges lavest bemannede politidistrikt. I tillegg så er fengselskapasiteten på vestlandet sprengt noe som medfører at sårt tiltrengte politiresurser i distriktet blir brukt til å transportere fanger rundt om i hele landet.
Vil justisministeren sørge for at HSPD minst får samme rammebetingelser som andre politidistrikt får, både når det gjelder økonomi og bemanningsmessig, og ser ministeren for seg at det er behov for nytt fengsel på Haugalandet i nær fremtid?

Begrunnelse

Ifølge artikkel i Haugesunds Avis den 07.10 så uttaler fungerende politimester i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt at distriktet ligger helt nederst både bemanningsmessig og i tildeling av midler per innbygger. Per i dag har de 15 ledige stillinger. Stillingene står ubesatt fordi politiet må finansiere investeringer i nødvendig IT-utstyr over det ordinære driftsbudsjettet. Forsvaret, NAV og sykehusforetakene har fått ekstrabevilgninger til dette over statsbudsjettet.
Dette går helt klart utover tjenestetilbudet til innbyggerne i politidistriktet.
Mangel på soningsplasser på Vestlandet fører til at polititjenestemenn fra HSPD må transportere fanger over urimelig lange distanser.
Når det er et uttalt mål og ønske å ha et synlig politi i gatene så kan det synes som merkelig at politiet må bruke store resurser på fangetransport. Denne bruken av politiresursene bør vel med all tydelighet vise at det er behov for flere soningsplasser i regionen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen har i perioden 2005 til 2011 gjennomført en betydelig styrking av politiet. Bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten er økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 12,2 milliarder kroner i 2011, en vekst på 4,0 milliarder kroner (48,8 prosent). I tillegg er det i Prop. 1 S (2011-2012) foreslått en økning i bevilgningen på 696 millioner kroner. For regjeringen er det viktig at den styrking som er gjennomført bidrar til et politi som er bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og som samtidig ivaretar befolkningens behov for trygghet, tilstedeværelse og service. Den styrking som er gjennomført i perioden 2005 – 2011 har også kommet Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt til gode.
Justisdepartementet har startet et arbeid som bl.a. skal gjennomgå politiets oppgaver og organisering – Resultatreformen – videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. En sentral del av arbeidet vil være spørsmål om beredskap, bemanning, responstid, organisering og utstyr.
Da Politidirektoratet ble opprettet i 2001 ble ansvaret for etatsstyring og ressursfordeling delegert fra Justisdepartementet. Politidirektoratet fordeler budsjettet etter en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene. Det er ikke bare innbyggerantall, slik stortingsrepresentanten legger til grunn, som påvirker politiets arbeidsmengde og dermed ressursbehov.
Når politidistriktene får sin årlige rammetildeling, er det distriktets ledelse som kjenner de lokale utfordringene og har ansvaret for at ressursene disponeres slik at innbyggerne får en best mulig polititjeneste.
Dagens ressursfordelingsmodell legger til grunn en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene. Det er, etter de vurderinger som ble gjort ved utarbeidelse av fordelingsmodellen, ikke bare innbyggerantall som påvirker politiets arbeidsmengde og dermed ressursbehov. Imidlertid peker mange på forskjeller i ressurstildelingen mellom enkelte politidistrikter og mener noen distrikter kommer dårligere ut enn de burde. Regjeringen har derfor varslet en gjennomgang av dagens ressursfordelingsmodell.
For å imøtekomme utfordringene med soningskapasiteten, har Justisdepartementet gitt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)i oppdrag å utarbeide en samlet kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene.
I denne planen skal det vurderes hvordan kapasiteten i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov og legge til rette for straffegjennomføring etter intensjonene i St. meld. Nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn.
Det skal likeledes vurderes hvor enhetene bør lokaliseres med hensyn til blant annet nærhetsprinsippet og innsattes hjemsted, og hvor store enhetene bør være for å sikre et godt innhold i straffegjennomføringen. I tillegg skal det gjøres en vurdering av enhetenes bygningsmessige tilstand og hvordan fengslene bør være utformet for å tilfredsstille kravene til moderne straffegjennomføring.
Strukturen i fengselskapasiteten på Vestlandet (kriminalomsorgens regioner i sørvest og vest), vil bli vurdert i forbindelse med planen.
Regjeringen har styrket soningskapasiteten på Vestlandet betydelig med etablering av til sammen 151 plasser ved Bjørgvin, Åna og Vik fengsler, samt Lyderhorn overgangsbolig. Videre er det etablert straffegjennomføring med elektronisk kontroll i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland fylker. I tillegg vil Hustad fengsel bli utvidet med åtte plasser. Samlet bidrar disse tiltakene til å øke straffegjennomføringskapasiteten.
Departementet arbeider med flere tiltak for å redusere soningskøen og sikre tilstrekkelig kapasitet i kriminalomsorgen, blant annet ved å øke bruken av alternative straffereaksjoner og – gjennomføringsformer og å overføre flere utenlandske innsatte til fortsatt soning i hjemlandet.