Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:57 (2011-2012)
Innlevert: 11.10.2011
Sendt: 12.10.2011
Besvart: 17.10.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan utenriksministeren utdype hva han mener med at han ”tar på alvor” Kinas reaksjoner i forhold til tildelingen av fjorårets nobelpris?

Begrunnelse

I en kronikk i dagens utgave av DN (11. oktober) vedr. forholdet mellom Kina og Norge i etterkant av tildelingen av Nobels fredspris 2011 til Liu Xiaobo skriver utenriksministeren bl.a. at: ”Vi tar reaksjonene og de spørsmålene som stilles, på alvor”. I et redaksjonelt oppslag i samme avis fremgår det at ”Støre beklager ikke fjorårets fredspris, men ”tar på alvor” Kinas reaksjoner (…)”.
Undertegnede ønsker en utdyping av hva utenriksministeren legger i å ta de kinesiske reaksjonene på fjorårets pristildeling ”på alvor”, og om dette skal forstås som en aksept for de kinesiske reaksjonene på pristildelingen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som jeg skrev i kronikken (Dagens Næringsliv 11.10.11) har de kinesiske reaksjonene på fjorårets fredspris kommet både i form av uttalelser og faktiske endringer i vårt bilaterale forhold. Våre forbindelser har det siste året beveget seg fra å være nære og omfattende til fravær av bilateral kontakt på politisk nivå. Dette er en situasjon som skader våre interesser, som ikke er ønsket fra den norske regjeringens side og som vi derfor arbeider aktivt med å bedre.
Vi er kjent med den kinesiske misnøyen. Min kronikk kan forstås som et virkemiddel for å gripe fatt i og besvare denne misnøyen Det er også bakgrunnen for at kronikken spenner over flere emner, som Regjeringens forhold til Nobels Fredspris og Nobelkomiteens uavhengighet, Regjeringens Kina-politikk og Norges ønsker og ambisjoner om å gjenetablere et bredt og utdypet samarbeid med Kina – og som vi mener vil være i begge lands interesser. Dette er å ta de kinesiske reaksjonene ”på alvor”. Jeg mener for øvrig at det alltid høver seg å ta den andre part på alvor, uten at det betyr et samtykke i syn på ett og alt.
Norge og Kina har gjennom årene utviklet et nært samarbeid på flere områder. Innen næringsliv, forskning, kultur, miljø, menneskerettigheter og politisk dialog er nettverk etablert. Dette har gitt oss muligheter til å dra nytte av felles interesser, men også til dialog om tema hvor vi ikke har sammenfallende syn. Det er Regjeringens ønske at vi også i fremtiden skal ha slike kanaler. Derfor har jeg også gjennom den omtalte kronikken pekt på områder hvor vi har felles interesser og saker hvor vi kan ha motstridende syn, men likevel møtes. Kronikken kan forstås som en invitasjon til kinesiske myndigheter om å komme tilbake til et slikt bredt samarbeid og jeg håper den vil oppfattes slik på kinesisk side.