Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:91 (2011-2012)
Innlevert: 17.10.2011
Sendt: 18.10.2011
Besvart: 25.10.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Flere barn født i Norge lever i dag som statsløse. Det finnes eksempler på barn som er født i Norge, med en mor som er blitt norsk statsborger og som er gift med en far med annen nasjonalitet som er statsløs fordi det knyttes tvil til hans identitet. De har felles barn som også forblir statsløse pga tvil om fars identitet. Her går altså tvilen knyttet til fars identitet i arv til barna. Dette er vel ikke en tilsiktet politikk fra regjeringens side.
Vil statsråden raskt løse dette slik at disse barna kan bli statsborgere i Norge?

Begrunnelse

Det vises til høringsbrev, datert 14.06.2010 ref 201007285

Se lenke:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---endringer-i-utlendingsforskrift/Horingsbrev.html?id=608379

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Representanten Bekkevold viser i sitt spørsmål til eksempler der barn er født i Norge, og har en mor som er blitt norsk statsborger og en far som har uavklart identitet.

Jeg forstår spørsmålet slik at verken mor eller far er norsk statsborger på det tidspunktet barnet blir født.

Dersom ingen av barnets foreldre har norsk statsborgerskap ved barnets fødsel, vil barnet måtte erverve norsk statsborgerskap ved søknad. Ved søknader om norsk statsborgerskap stilles det et krav om klarlagt identitet. Identitetsvilkåret i statsborgerloven innebærer at søkeren må ha dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet når forvaltningen treffer vedtak om innvilgelse av norsk statsborgerskap.

Ifølge statsborgerforskriften vil kravet til dokumentert identitet som hovedregel anses oppfylt dersom søkeren fremlegger et originalt, gyldig pass. Hovedregelen er at det må være åpenbart at det fremlagte passet viser søkerens rette identitet. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom det er umulig for søkeren å fremskaffe originalt, gyldig pass eller dersom søkerens sikkerhet tilsier det. Identiteten kan da anses for klarlagt etter en konkret vurdering, dersom det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for at den opplyste identiteten er den riktige.

Identitetsvilkåret i statsborgerloven gjelder på samme måte for barn som for voksne. Barns identitet utledes imidlertid av foreldrenes identitet. Praksis er i dag at den tvilen som hefter ved foreldrenes identitet også omfatter barna. Dette gjelder også i tilfeller der barna har en forelder med avklart identitet.

Departementet sendte forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften på høring 25. juni 2009. Forslagene gikk blant annet ut på å senke beviskravet for identitetsfastsettelsen etter lang botid i Norge. Det ble foreslått at barn som er født i Norge og registrert i folkeregisteret, skal anses for å oppfylle identitetsvilkåret. Det ble videre foreslått at barn som er født i utlandet skal anses for å ha klarlagt sin identitet dersom de har vært registrert i folkeregisteret i 5 år og det ikke har oppstått nye forhold som gir grunn til tvil. Det ble også bedt om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en særregel knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven for personer over 18 år.

Saken er under behandling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.