Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:93 (2011-2012)
Innlevert: 17.10.2011
Sendt: 18.10.2011
Besvart: 02.11.2011 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hvilke hensyn vil statsråden vektlegge i forbindelse med utbygging av Utsirahøyden, og ser statsråden for seg at det vil bli aktuelt å bruke Petroleumsloven § 4-1 for å sørge for en løsning som tjener samfunnet best både økonomisk og i et klimaperspektiv?

Begrunnelse

Den siste tiden har det dukket opp en diskusjon rundt den optimale utvinningsmodellen for Utsirahøyden hvor det er gjort flere funn, blant annet Avaldsnes/Aldous Major. OED har foreløpig kun krevd en samordning mellom de to mindre funnene Luno og Draupne, men flere tar nå til orde for at man kunne få til en mer samfunnsoptimal løsning ved å også inkludere Avaldsnes/Aldous Major.
I noen tilfeller er oljeselskapenes egeninteresse ikke i samsvar med samfunnets interesse. Selskapenes behov for rask kapitalstrøm kan eksempelvis stå i veien for en samordning, som kan ta noe mer tid, men være totalt sett billigere, og i dette tilfellet, også mer klimavennlig.
OD har selv vurdert en samordnet elektrifisering av Luno, Draupne og Dagny, samt mulighet for en elektrifisering av eksisterende innretninger og eventuelle nye funn i området, som viser at det aktuelle området kan en elektrifisering ha et økonomisk potensiale.
Petroleumsloven § 4-1 sier at "utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert." og at "For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak."
Myndighetene kan derfor kreve at alle funnene i et område skal bygges ut samordnet dersom det øker verdiskapningen fra funnene. Et slikt krav kunne for eksempel blitt brukt for å ha en samordnet utbygging i norskehavet, som spørsmålstilleren har tatt opp med olje- og energidepartementet i spørsmålsform tidligere.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel skal utnyttes på en måte som maksimerer verdien for det norske samfunnet. Dette er grunnlaget for forvaltningen av de norske petroleumsressursene.

En utvinningstillatelse blir normalt tildelt gjennom en konsesjonsrunde. Utvinningstillatelsen regulerer rettigheter og plikter som selskapene har overfor staten, og gir enerett til undersøking, leteboring og utvinning av petroleum innenfor det geografiske området for tillatelsen.

Utvinningstillatelsen gjelder i først omgang for en initiell periode (leteperiode) som kan vare i inntil ti år. I denne perioden skal rettighetshaverne utføre et fastsatt arbeidsprogram i form av blant annet geologisk og geofysisk forarbeid og/eller leteboring. Dersom rettighetshaverne er enige, kan utvinningstillatelsen leveres tilbake etter at arbeidsforpliktelsen er oppfylt. Dersom rettighetshaverne ønsker å gå videre med arbeidet går utvinningstillatelsen over i forlengeslseperioden. Denne er som hovedregel inntil 30 år.

Dersom rettighetshaverne finner det lønnsomt å bygge ut et felt, er de ansvarlige for å utarbeide og levere en plan for utbygging og drift (PUD). Før feltet kan bygges ut, skal denne planen godkjennes av myndighetene.

Dersom det åpenbart er rasjonelt å samordne petroleumsvirksomheten for flere forekomster har rettighetshaverne en plikt til å søke å oppnå enighet om den mest rasjonelle samordningen. Dersom en forekomst strekker seg over flere utvinningstillatelser som ikke har samme rettighetshavere, vil det kunne være nødvendig med unitisering av forekomstene. Det er selskapenes oppgave å utarbeide en slik unitiseringsavtale og forelegge denne for myndighetene for godkjenning.

Dersom myndighetene ikke finner at samordningsgevinstene er tilstrekkelig ivaretatt, har myndighetene en rett og plikt til å gripe inn for å sikre at disse blir ivaretatt. Dette kan skje på grunnlag av myndighetenes behandling av PUD og gjennom at myndighetene skal godkjenne og eventuelt bestemme hvordan slik samordnet virksomhet skal foregå.

Jeg mener at det norske systemet for forvaltning av petroleumsressursene legger til rette for god utnyttelse av ressursene og gode utbyggingsløsninger.

I enkelte tilfeller kan det være krevende for selskapene å komme frem til gode samordningsløsninger. Departementet har i brev til rettighetshaverne på Luno og Draupne (to av funnene på Utsirahøyden) påpekt den plikten rettighetshaverne har til en samordning av forekomstene. Dette ble gjort fordi myndighetene ikke kunne se at samordning mellom de to feltene ble tilstrekkelig ivaretatt.

På Utsirahøyden er det gjort mange funn den siste tiden, og jeg håper vi vil gjøre flere i tiden som kommer. De funnene som allerede er gjort her ligger i forskjellig avstand fra hverandre og er modnet i ulik grad frem mot en utbygging. Dette legger føringer på hvilken grad av samordning som er hensiktsmessig. Slik det ser ut i dag kan det være hensiktsmessig med en samordning i øst (Aldous/Avaldsnes), og en i vest (Luno/Draupne).

Det kan også være hensiktsmessig med en samordnet kraftløsning for flere av feltene på Utsirahøyden. Derfor har jeg bedt operatørene i området om å utrede denne muligheten. Statoil leder dette arbeidet. En viktig forutsetning for å hente kraft fra land, er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet. Jeg kan ikke akseptere en slik løsning dersom dette kan føre til en situasjon med regionale ubalanser. Kraftsituasjonen på land må derfor også utredes grundig.

Jeg kan derfor forsikre representanten Tenden om at det arbeides aktivt for at vi på Utsirahøyden får en løsning som tjener samfunnet best både økonomisk og i et klimaperspektiv.