Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:94 (2011-2012)
Innlevert: 17.10.2011
Sendt: 18.10.2011
Besvart: 25.10.2011 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): I asylpolitikken kan sterke menneskelige hensyn føre til at det i spesielle tilfeller gis opphold til mennesker som ikke nødvendigvis har et beskyttelses behov, men hvor andre sterke menneskelige hensyn taler for at vedkommende skal kunne bli.
I lys av utsendelsessaken i Arendal som står omtalt i Agderposten hvor en alvorlig syk 18 åring blir tvangsreturnert før hans behandling er ferdig, er statsråden enig i at reglene tolkes for strengt i dag knyttet til sterke menneskelige hensyn?

Begrunnelse

Det vises til Agderposten oppslag lørdag 15. oktober, der en 18 år gammel, alvorlig syk asylsøker ble sendt til Italia (jf. Dubliner-forordningen) hvor det ikke ble tilbudt medisinsk hjelp.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som representanten er kjent med kan det etter utlendingsloven (§ 38) gis oppholdstillatelse selv om vilkårene for asyl ikke er tilstede, dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn. Ved vurderingen av om det foreligger slike hensyn kan det bl.a. legges vekt på om det i saken er "tvingende helsemessige forhold" som gjør at utlendingen har behov for opphold i Norge. I henhold til praksis må det normalt være en akutt og livstruende lidelse for at helsemessige forhold alene skal kunne gi grunnlag for tillatelse i Norge. Det må ses hen til årsaken til helseproblemene og når lidelsen har oppstått. Helseproblemene må dokumenteres med helseerklæringer, og disse opplysningene bør fremlegges så tidlig som mulig i prosessen, eller så snart man er blitt syk dersom det skjer etter ankomst til Norge. Selv om det foreligger en akutt og livstruende lidelse, må det også vurderes hvilket behandlingstilbud som eksisterer i hjemlandet. Det er liten grunn til at personer som kan få et fullt forsvarlig helsetilbud i hjemlandet, skal bli værende i Norge. I saker som omhandler barn, må barnas omsorgssituasjon ved retur til hjemlandet særlig vurderes dersom foreldrene er syke. Sosialt støttenettverk i hjemlandet vil også kunne ha betydning.
Etter det jeg har fått opplyst, har utlendingen som omtales i Agderposten oppholdstillatelse i Italia. Han ble således ikke returnert i henhold til Dublin-regelverket, men etter utlendingsloven § 32, som sier at en søknad om beskyttelse kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land. Jeg mener det må være et klart utgangspunkt at både italienske statsborgere og andre med oppholdstillatelse i Italia, primært må henvises til helsebehandling der.
Når det gjelder saker hvor søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, må det etter utlendingsforskriften (§ 7-4) foreligge "særlige grunner" for at saken likevel skal tas til realitetsbehandling i Norge. Det er i forskriften spesifisert at helsemessige forhold som hovedregel ikke skal anses som slik grunn. I forarbeidene til forskriften fremholdt departementet at man må kunne legge til grunn at asylsøkere vil ha tilgang til nødvendige helsetjenester i enhver Dublin-medlemsstat. Det ble imidlertid understreket at helsemessige forhold i spesielle tilfeller kan tillegges vekt i en konkret helhetsvurdering, der også andre forhold taler for realitetsbehandling i Norge.
Forut for uttransportering, uavhengig av hjemmel for avslag, vil for øvrig utlendinger som har helseproblemer bli undersøkt av legetjenesten som betjener utlendingsinternatet på Trandum. Legen vil avgjøre om vedkommende er transportdyktig. Dersom legen kommer til at det ikke foreligger medisinske forhold som tilsier at vedkommende ikke kan reise, vil uttransport bli gjennomført. Jeg er informert om at den aktuelle utlendingen omtalt i Agderposten ble undersøkt av legetjenesten ved Trandum og funnet transportdyktig. Det ble utstedt en erklæring om dette fra legen. Behandlende lege hadde også utferdiget en legeerklæring om hans medisinske behov.