Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:95 (2011-2012)
Innlevert: 18.10.2011
Sendt: 18.10.2011
Besvart: 31.10.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Er Skedsmo kommune sin tolkning av hvilke plikter som ligger til kommunene som følge av verdighetsgarantien en tolkning som statsråden deler og aksepterer?

Begrunnelse

I Romerikets blad den 17.10.2011 står en eldre dame på 87 år frem med en sak som etter mitt syn må være et brudd på både lovverk og intensjonen i verdighetsgarantien. Ordføreren i Skedsmo fra AP uttaler følgende:
"Det er noen ganger slik at det kommer sentrale føringer som det ikke følger penger med, dermed er det vi lokalpolitikere som blir sittende igjen med svarte Per. Vi må forholde oss til den organisasjonen vi har og de økonomiske rammene vi har."
Fremskrittspartiet har lenge hevdet at verdighetsgarantien ikke er verdt papiret den er skrevet på, dersom statsråden mener denne saken er akseptabel er det dessverre bare nok et trist bevis på vår påstand.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis ønsker jeg å bemerke at den konkrete saken det vises til, nå skal være til behandling hos tilsynsmyndigheten og bli vurdert der. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere denne saken særskilt, men ønsker på generelt grunnlag å bemerke følgende:

Gjennom forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) har vi gjort verdighet til et grunnleggende element i en forsvarlig helse- og omsorgstjeneste. Verdighetsgarantien vil på denne måten sikre at spørsmålet knyttet til et verdig tjenestetilbud blir et selvstendig vurderingstema ved prøvingen av den enkeltes tjenestetilbud. Dette betyr at dersom den enkelte påklager kommunens manglende tilbud til helsetilsynet i fylket, vil tilsynsmyndigheten ikke bare vurdere om tilbudet rent faglig er tilstrekkelig, men også om den pleietrengende etter en samlet vurdering mottar et verdig tjenestetilbud.

For å sikre at verdighetsgarantien skal ha et reelt innhold, må kommunene settes i stand til å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser. Dette krever en systematisk oppbygging av tjenestetilbudet.

Gjennom styrking av kommuneøkonomien på om lag 49 mrd. kroner fra og med 2005 til 2011 og en systematisk styrking av tiltakene i Omsorgsplan 2015, har vi sørget for at kommunene skal kunne oppfylle verdighetsgarantien og sine forpliktelser overfor brukerne. Vi har etablert et eget øremerket tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser med en samlet investeringskostnad på om lag 26 mrd. kroner, hvor den statlige andelen dekker om lag 9 mrd. kroner. Vårt mål om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenestene tilsvarer et økt driftsnivå i kommunene med om lag 6,8 mrd. kroner og tilsvarer om lag 27 mrd. kroner akkumulert over planperioden. Vår satsing på kompetanseheving tilsvarer over 2 mrd. kroner i omsorgsplanperioden. I samme periode bruker vi om lag 250 mill. kroner på omsorgsforskning. Disse pengene går blant annet til kommunenes arbeid med demensomsorg, kompetanseoppbygging, fagskoleutdanning, etikkarbeid, omsorgsforskning og kulturtiltak gjennom Den kulturelle spaserstokken.

Disse målrettede tiltakene understøtter de vedtatte lov- og forskriftsendringene og setter kommunene i stand til å oppfylle kravet om et verdig tjenestetilbud. Samtidig vil forskriften om en verdig eldreomsorg sikre at eldre vil nyte godt av satsingene i en tid da omsorgstjenestene også må ta høyde for en økende andel yngre brukergrupper.