Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:106 (2011-2012)
Innlevert: 19.10.2011
Sendt: 19.10.2011
Besvart: 26.10.2011 av justisminister Knut Storberget

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): 24. januar 2008 ble rapporten "Fra ord til handling" levert av Voldtektsutvalget. I følge Dagsavisen 19. oktober 2011 sa statsråden sitat: "Jeg mener at tiltakene er gjennomførbare. Det er konkrete innspill som er lette å innføre og vanskelige for politikere å vri seg unna".
Hvilke tiltak fra rapporten er fulgt opp?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil først og fremst understreke at jeg ser på voldtekt som svært alvorlig kriminalitet, og at jeg prioriterer arbeidet med å få på plass en god politikk på området. Det er viktig å redusere den lidelse og de problemer overgrepsutsatte opplever. I tillegg er arbeidet viktig for å redusere den frykten risikoen for voldtekt fører med seg. Voldtekt rammer foruten de direkte ofrene, også alle kvinner som opplever utrygghet og som får sin bevegelsesfrihet begrenset av frykt for selv å bli et offer. I tillegg kommer familier/partnere som bekymrer seg for sine nærmeste.

Voldtektsutvalgets NOU 2008: 4 Fra ord til handling inneholder en rekke gode forslag til tiltak. Justisdepartementet utarbeider nå en statusrapport for de tiltakene som ble foreslått av utvalget. Vi har i den forbindelse bedt om innspill fra de øvrige departementene om å rapportere på tiltak som hører inn under deres ansvarsområder. Statusrapporten vil bli lagt ut på regjeringens hjemmeside, www.regjeringen.no. Statusrapporteringen vil gi en oversikt over hva som er gjort, hva som gjenstår og hva som bør videreføres av de foreslåtte tiltakene.

I påvente av statusrapporteringen vil jeg nevne noen viktige tiltak som er iverksatt for å bekjempe voldtekt. Som oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning (NOU 2008: 4) har vi etablert en etterforskningsgruppe ved KRIPOS, som skal arbeide mot seksualisert vold. I løpet av 2011 vil 12 stillinger være på plass. Regjeringen foreslår å styrke voldtektsgruppa ved KRIPOS med ytterligere fire nye stillinger i 2012. Voldtektsgruppa vil dermed bestå av 16 stillinger.

Etterforskningsgruppen ved KRIPOS har fem hovedmål for voldtektssatsningen, som skal bidra til økt kvalitet, redusert behandlingstid og raskere oppklaring:

1. Bidra til at voldtektsforbrytelser med felles modus eller andre likhetstrekk identifiseres, og at etterforskningen koordineres på en hensiktsmessig måte.

2. Monitorere de mest aktive voldtektsforbryterne og bidra til at gjerningspersoner identifiseres så tidlig som mulig for å forebygge nye voldtekter.

3. Gi politidistriktene faglige råd og bistå med godt kvalifisert personell i etterforskningen av voldtektssaker.

4. Overta etterforskningsansvaret i voldtektssaker etter gjeldende kriterier.

5. Etablere et nasjonalt fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling innen saksområdet voldtekt.

KRIPOS har også utarbeidet en nasjonal tilgjengelig elektronisk dreiebok for etterforskning av voldtektssaker.

I den nye straffeloven som ble vedtatt i Stortinget våren 2009, økes den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner fra 3 til 6 år, og minstestraffen for voldtekt fra 2 til 3 år.

Som et ledd i å forbedre kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens behandling av slike saker ga riksadvokaten i februar 2008 nye påtalemessige direktiver, herunder at det rutinemessig vurderes opptak av lyd og/eller bilde av fornærmedes politiforklaringer i voldtektssaker. Riksadvokaten har også gjennomført et fagseminar for politi og påtalemyndighet om bevisvurdering og aktorering i voldtektssaker.

Retten til inntil 3 timers advokatbistand som fritt rettsråd ved vurdering av anmeldelse av voldtekt, ble innført fra 1. januar 2006, men vi har også, med virkning fra 1. juli 2008, foretatt en mer generell styrking av fornærmede og etterlattes rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen.

DNA-reformen som ble iverksatt 1. september 2008, er trolig ett av de viktigste redskapene for oppklaring av kriminalitet, fordi registeret vil effektivisere etterforskningsarbeidet. Gjennom å åpne for at også mindre alvorlig kriminalitet kan registreres i DNA-registeret, håper vi å identifisere lovbrytere så tidlig som mulig.

Et viktig bidrag for å øke anmeldelseshyppigheten er å sørge for at den som kommer til politiet møtes med empati og profesjonalitet. Ordningen med familievoldskoordinatorer er hjørnesteinen i politiets arbeid på dette området. Fra 2008 er alle politidistriktene pålagt en minstestandard; familievoldskoordinatorfunksjonen skal være en 100 prosent stilling og i tillegg omfatte seksuelle overgrep. I de største politidistriktene er det etablert egne team.

Vi må også legge til rette for bedre oppfølging av overgrepsutsatte. Overgrepsmottakene skal sikre bevis og oppfølging, og bidra til at politi og helsevesen møter ofre med nødvendig kunnskap og forståelse. Det er etablert døgnåpne overgrepsmottak i alle fylker.

Det gjennomføres nå fire studier om henholdsvis forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn. Forekomst studien er lagt inn som del av den større omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner som skal gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i løpet 2011/2012. De øvrige studiene gjennomføres i samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri helseregion sør øst, vest og midt og NTNU.

Det er gjort mye for at overgrepene skal forebygges, etterforskes og iretteføres på en god måte. Det gjenstår imidlertid flere utfordringer, og vi kan ikke si oss fornøyd. Fra Oslo politidistrikt har vi nylig mottatt Voldtektsrapporten for 2010, Voldtekt i den globale byen – endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo, og en strategiplan for å forebygge voldtekt. Oslo politidistrikt vil legge fram forslag til tiltak i løpet av høsten 2011 på bakgrunn av rapporten og strategiplanen. Dette vil det være viktig å dra nytte av i det videre arbeidet. Statusrapporteringen over voldektsutvalgets forslag til tiltak vil også være et viktig verktøy i det videre arbeidet for å bekjempe voldtekt.