Skriftlig spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:110 (2011-2012)
Innlevert: 19.10.2011
Sendt: 20.10.2011
Besvart: 25.10.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Fra 1. januar 2011 trådte ny losforskriften i kraft. Lostjenesten er viktig for å sikre at fartøy som seiler på norskekysten har den kompetanse og lokalkunnskap som er nødvendig, for å kunne navigere trygt. Årets sesong har derfor gitt nye og ulike erfaringer rundt lostjenesten. Jeg mener det er viktig at vi ser på hvordan denne ordningen best kan fungere både knyttet til sikkerhet og brukerne, men også mtp. nye teknologiske muligheter.
Kan fiskeri- og kystministeren foreta en helhetlig gjennomgang lostjenesten?

Begrunnelse

En slik gjennomgang av lostjenesten, må ivareta alle områdene knyttet til ordningen. Brukernes erfaringer med de ulike trafikkstasjonene, administrasjon, forutsigbarhet og muligheten til bruk av farledsbevis. Kystverket sin rolle og hvordan de drifter ordningen. Lostjenestens utadrettede virksomhet bygd på kompetanse og erfaring, satt i sammenheng med moderne teknologi og effektivisering, kan gi muligheter for enda bedre framtidsrettede løsninger, til beste for sjøsikkerheten.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Lostjenesten er et av våre viktigste sjøsikkerhetsrettede tiltak, som skal ivareta hensyn til liv, helse og miljø langs kysten. Samtidig har de siste års erfaringer vist at lostjenesten står ovenfor noen utfordringer. Lostjenesten setter også en del viktige rammebetingelser for skipsfartsnæringen, med en kostnadsramme på ca. 650 mill kroner i året som er 100 pst. finansiert av brukerne.
En del tiltak er gjennomført for å løse de utfordringer som lostjenesten står ovenfor.
Regjeringa har fått gjennomført en utredning om lostjenesten i tråd med hva som er skissert i Nasjonal transportplan 2010-2019. Som følge av denne gjennomgangen ble nye forskrifter om losplikt og losavgifter fastsatt med virkning fra 1. januar i år.
Målsetningen med losgjennomgangen har vært å tilpasse lostjenesten til dagens trafikkbilde og navigasjonshjelpemidler. Videre er det lagt til grunn at sikkerheten skal ivaretas på samme nivå som før losgjennomgangen. Det er derfor lagt opp til justeringer fremfor større endringer i lospliktsystemet. Endringene som nå er gjennomført er anslått å medføre mellom 10 og 15 pst. reduksjon i losplikten.
Statistikken så langt i år viser at det har vært en vekst i den samlede lospliktige trafikken. I dette bildet med underliggende vekst har seilas med los økt marginalt med 1,6 pst. mens seilas med farledsbevis har økt med hele 11,3 pst. Man skal være forsiktig med å tolke statistikk, men dette resultatet tyder på at de nye reglene har virket etter hensikten. Farledsbevisordningen gir fartøyene mulighet til å seile med farledsbevis fremfor å ta los. Ordningen innebærer også en betydelig innsparing for både Kystverket og skipsfarten hva gjelder ressursbruk.
Selv om vi har oppnådd noen av målsetningene med den nye lospliktforskriften, gjenstår det imidlertid flere utfordringer som vi ennå ikke har fått løst så godt som vi ønsker. Eksempelvis har den økonomiske situasjonen i lostjenesten de siste årene ført til avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har praktiseringen av den nye lospliktforskriften vakt en del reaksjoner. Enkelte av de utfordringer som har skapt reaksjoner har blitt løst i løpet av året. Imidlertid gjenstår det enkelte utfordringer som må ses i en større sammenheng. Det knytter seg blant annet til det samlede omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse ombord på fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. Lospliktens omfang og organisering bør derfor vurderes opp mot den teknologiske utviklingen i et større perspektiv.
Det er nå mer enn 10 år siden sist det ble foretatt en samlet gjennomgang av lostjenesten. Det var i forbindelse med St.meld. nr. 47 (1997-1998) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet. Etter regjeringas vurdering er det som vist til ovenfor flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten. Regjeringa har derfor besluttet å nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en fullstendig gjennomgang av lostjenesten og regelverket knyttet til los.
Utvalget skal utrede lostjenestens omfang og organisering. Det skal særlig ses på hvordan lostjenesten sammen med andre sjøsikkerhetsrelaterte tiltak kan bidra til å forebygge ulykker som setter liv, helse og miljø i fare. Blant annet skal utvalget se på hvilke fartøyer og geografiske områder som bør omfattes av losplikten. I denne sammenheng skal utvalget også se på hvorvidt farledsbevis kan erstatte faktisk bruk av los. Utvalget skal også vurdere om Kystverkets øvrige tjenester kan erstatte bruk av los i større eller mindre grad. Videre skal utvalget skal se på hvilken betydning utviklingen innen navigasjonsutstyr og kompetanse innen skipsfartsnæringen har for behovet for lostjenester. Disse vurderingene gjør det naturlig at utvalget skal vurdere om lostjenesten bør organiseres som i dag eller om det kan være aktuelt med andre organisasjonsformer.
Regjeringa ønsker å videreutvikle lostjenesten som en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. Utvalgets arbeid vil være et sentralt innspill i regjeringas arbeid med å videreutvikle lostjenesten.