Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:115 (2011-2012)
Innlevert: 20.10.2011
Sendt: 21.10.2011
Besvart: 28.10.2011 av justisminister Knut Storberget

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er viktig at samarbeidet mellom etterforskere og påtaleseksjonene fortsatt er så nært som mulig for å sikre effektivitet og nærhet til beslutninger og har statsråden eller POD gitt signaler eller anbefalinger om organisering av påtaleseksjonene i politidistriktene?

Begrunnelse

Det nære forholdet mellom etterforskere og politijurister har ofte vært fremholdt som et system som bidrar til effektivitet og nærhet knyttet til konkrete etterforskninger. Det skaper trygghet i relasjoner og korte beslutningslinjer.
Det er store forskjeller på organiseringen av påtaleseksjonene i de ulike politidistriktene, men det er en del forhold som kan antyde at et stadig sterkere kostnadsfokus kan resultere i en sentralisering av påtaleseksjonene i ulike politidistrikt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Organisatoriske og strukturelle tiltak er ikke mål i seg selv, men virkemidler for styrke måloppnåelsen. Jeg deler fullt ut representanten Anundsens betraktninger om viktigheten av god samhandling mellom etterforskere og påtalejurister på alle stadier av straffesaksbehandlingen. En velfungerende påtaleledelse representerer også en rettssikkerhetsgaranti for så vel siktede/mistenkte som fornærmede i straffesaker, og det bidrar til effektiv ressursutnyttelse.
Viktigheten av fremskutt, integrert påtalefunksjon har vært understreket i mange politiske dokumenter som et viktig virkemiddel for god måloppnåelse på straffesaksfeltet. I St.meld. nr. 22 (2000 – 2001) pkt. 4.2.1 heter det: «En fremskutt, integrert påtaleledelse er nødvendig for at juristene skal kunne ivareta de oppgaver de etter straffeprosessloven, påtaleinstruksen og riksadvokatens rundskriv er tillagt under etterforskingen. Således er integrert påtale påkrevd for å sikre at etterforskingsmaterialet tilfredsstiller kravene om høy kvalitet; at rettssikkerhetshensyn blir ivaretatt under etterforskingen; at saksbehandlingstiden blir så kort som mulig ved at etterforskingen målrettes, fremdriften følges opp og påtalevedtak treffes straks saken er ferdig etterforsket; og at ressursene utnyttes effektivt fordi overflødig etterforsking unngås når sakene avgrenses og etterforskingen målrettes».
Viktigheten er også understreket i Prp. 1 S (2011 – 2012) hvor det heter: «Kontinuerlig oppfølging av straffesaksbehandlingen fra høyt nivå i politidistriktet og oppmerksomhet på påtalemessig ledelse av etterforskingen er særlig viktig for god måloppnåelse. Engasjement fra politimestrene, som leder av den lokale påtalemyndighet, og et velfungerende integrert påtaleledd er nøkkelfaktorer. Et godt samarbeid mellom etterforsker og påtalejurist er en av de viktigste suksessfaktorene for en god og riktig etterforsking. Videre er det viktig at det blir lagt til rette for at påtalejuristen leder etterforskingen i riktig og formålstjenlig retning».
Organisasjonsutviklingsprosesser gjennomføres i det enkelte politidistrikt. I tilknytning til dette har Politidirektoratet i brev av 13.10.2010 til politimestrene uttalt: «I den grad omorganiseringer i politidistriktene berører påtalefunksjonen anbefaler direktoratet at de foreslåtte løsningene drøftes med statsadvokatene». Riksadvokaten har opplyst at statsadvokatene vil bli bedt å ta aktiv del i disse spørsmålene under iaktakelse av de føringer som er gitt fra Stortinget, Regjeringen og Riksadvokaten om at forholdene skal legges til rette for godt og tett samarbeid.
Med den felles forståelse som eksisterer om viktigheten av å tilrettelegge for godt og tett samarbeid, har jeg full tillit til at det tilrettelegges for gode løsninger i politidistriktene. Hvordan løsningene vil kunne bli i de enkelte politidistriktene, vil imidlertid kunne variere noe ut fra lokale forhold.