Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:133 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 26.10.2011
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 04.11.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Mener statsråden det er rett tolkning av regelverket fra NAV at en skal betale barnbidrag til et barn som har fylt 21 år, og hvor lenge mener statsråden et voksent barn kan forsette å kreve bidrag grunnet utdanning?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med at en far etter et opphold på 2,5 år har fått krav fra sin datter om å betale barnebidrag da vedkommende har tatt opp igjen utdanning. Vedkommende er over 21 år og valgte allerede som 16 åring droppet ut av skolen og valgte å gå ut i arbeidslivet. Etter barneloven § 68 annet ledd skal det ytes bidrag ved utdanning som barnet "holder frem med" etter fylte 18 år. I denne saken har det gått mer enn 3,5 år fra videregående opplæring påbegynte til restant, og mer enn 2 år siden fylte 18 år. Når vedkommende nå i en alder av 21,5 år får innvilget bidragsrett fra far kan dette oppleves som svært lite forutsigbart for bidragspliktig. I så hensende burde både mor og far i den anledning vært bidragspliktig. Slik undertegnede ser det så kan ikke intensjonen med loven her samsvare med virkeligheten.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse. Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt.

Det følger av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for den tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-1. Når barnet fyller 18 år, er det barnet selv som part i bidragssaken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer at barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene eller begge av foreldrene, eller be om offentlig fastsettelse av bidrag utover fylte 18 år fra en eller begge av foreldrene. Jeg legger til at barnet anses økonomisk selvforsørget ved en inntekt på 100 ganger forhøyet bidragsforskott (per 1. juli 2011 kr. 141 000 kroner), jf. forskrift 15. januar 2003 nr.123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 5, og bidrag etter fylte 18 år fastsettes i så tilfelle ikke.

Bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag utover fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode på ikke lenger enn mellom ett til to år. Som vanlig skolegang regnes skolegang i videregående skole. Noen linjer har videregående kurs tredje skoleår, og så er utdanningen ferdig. På andre skoler går elevene i lære tredje skoleår og eventuelt også et fjerde skoleår før de er ferdig med utdanningen. Et års forlengelse som følge av at et skoleår må tas på nytt, vil vanligvis gi rett til tilsvarende forlengelse av perioden med bidrag. I tillegg kan forlengelse gis mer enn en gang dersom det finnes rimelig, for eksempel ved lærevansker el. Det bør imidlertid ikke være et stort sprang i tid fra fylte 18 år til den unge går i gang med videregående skolegang, jf. lovens ordlyd ”halde fram”. Noe mer enn 2-3 år godtas normalt ikke. Mitt generelle inntrykk er at NAV forvalter reglene om fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år på en god måte i tråd med intensjon i loven.