Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:135 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 27.10.2011
Besvart: 04.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Til tross for at både Arbeidsmiljøloven og Likestillingsloven har forbud og sanksjoner mot diskriminering i arbeidslivet, ser vi gjentakende eksempler på at arbeidsgivere bryter lovverket overfor gravide kvinner.
Hvordan har statsråden tenkt å løse disse utfordringene når det allerede ligger et forbud samt sanksjonering i lovverket, samtidig som det er krav til tilrettelegging for gravide kvinner, også gjennom IA-avtalen, for IA-bedrifter, når kvinner stadig opplever diskriminering på arbeidsplassen?

Begrunnelse

Dagbladet hadde 20. oktober et oppslag om en ung kvinne som var gravid og jobbet som assistent for en handikapet mann for andelslaget Uloba, som har arbeidsgiveransvaret for assistentene. Denne kvinnen opplevde å bli presset ut av arbeidsgiveren fordi hun angivelig var gravid og ikke kunne ivareta de samme oppgavene som før hun ble gravid. Denne kvinnen opplevde også trusler om å bli sagt opp, og opplevde tilslutt at situasjonen ble så uholdbar at hun fryktet for sitt ufødte barn. Dette er ett av mange eksempler der gravide kvinner blir behandlet dårlig og i strid med det som loven krever av tilrettelegging. Likestillings- og diskrimineringsombudet la 11. juni 2009 fram "Praksis-rapporten", der ombudet presenterer sin juridiske virksomhet. Ombudet har mottatt spesielt mange klager om graviditetsdiskriminering innen helsesektoren.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Innledningsvis vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at spørsmålet også berører barne,- likestillings- og inkluderingsministerens ansvarsområde, og at svaret derfor er utarbeidet i samarbeid med ham.

Vi er med rette stolt av den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner i Norge, og jeg ser naturligvis svært alvorlig på enhver form for diskriminering av kvinner i arbeidslivet generelt og av gravide spesielt. Derfor har vi på plass et sterkt rammeverk som skal beskytte gravide mot diskriminering både ved ansettelse og under arbeidsforholdet, herunder regler som skal beskytte mot særlige risikofaktorer i arbeidsmiljøet og mot utstøting pga. graviditet.

I bakgrunnen til spørsmålet er det vist til en situasjon hvor en gravid arbeidstaker ble truet med oppsigelse fordi hun ikke kunne utføre sine normale oppgaver under graviditeten. Hovedregelen når en arbeidstaker blir gravid, er at hun skal fortsette i sitt vanlige arbeid; om nødvendig etter særlig tilrettelegging fra arbeidsgiver. Dersom en frisk gravid kvinne ikke kan fortsette i sitt vanlige arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for seg eller fosteret, skal hun primært omplasseres til annet arbeid. Dersom dette ikke er mulig, tar staten over lønnsansvaret ved å tilstå den gravide ”svangerskapspenger”. Gravide har for øvrig rett til permisjon fra arbeidet i inntil tolv uker under svangerskapet og har som kjent et særlig sterkt oppsigelsesvern. Det er imidlertid ikke slik at det gjelder andre regler eller krav til tilrettelegging overfor gravide for ”IA-bedrifter” enn det som gjelder for andre virksomheter.

Vernet for gravide kvinner har blitt styrket ved flere anledninger, sist i 2010 da det ble lovfestet et uttrykkelig forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging i ansettelsesintervjuer. I Meld. St. 6 (2010-2011) Likestilling for likelønn varslet dessuten regjeringen at den vil vurdere behovet for å presisere rettigheter ved foreldrepermisjon slik at arbeidstakere ikke skal få svekkede lønns- og arbeidsvilkår som følge av at de tar foreldrepermisjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med oppfølging av tiltakene i meldingen.

Som det indikeres i spørsmålet, er det imidlertid ikke nok at det er forbud mot å diskriminere gravide. Det må også etableres en bevissthet om dette i virksomhetene. I likestillingsloven er det derfor en bestemmelse som sier at alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling mellom kvinner og menn og å hindre diskriminering på grunn av kjønn (den såkalte ”aktivitetsplikten”). I sin personalpolitikk må derfor arbeidsgiverne ta hensyn til at de ansatte blir gravide, tar foreldrepermisjon og har et familieliv, og sette i verk konkrete forebyggende tiltak mot diskriminering.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med forslag til ny diskrimineringslovgivning. Dette arbeidet er en oppfølging av Diskrimineringslovutvalgets innstilling, NOU 2009: 14, som blant annet foreslo endringer for å styrke arbeidsgivernes gjennomføring av aktivitetsplikten og kontrollen med at plikten blir oppfylt. Regjeringen har også bedt Likestillingsutvalget, som ledes av Hege Skjeie, om å vurdere virkemiddelapparatet i likestillingsarbeidet, herunder Likestillings- og diskrimineringsombudets roller og oppgaver. Utvalget skal levere en delinnstilling om dette i november. Denne utredningen skal på bred høring før eventuelle endringer i likestillingsloven foreslås.