Trine Skei Grande (V): Hvorfor har regjeringen valgt en ordning som resulterer i at 25-30 private høreapparatformidlere, som autoriserte audiografer, ikke lengre skal kunne formidle høreapparater via Nav i samarbeid med tilknyttet avtalespesialist, og vil det være en løsning å utarbeide egen mønsteravtale gjennom HELFO, slik at autoriserte audiografer får rekvisisjonsrett og refusjonsrett i forbindelse med formidling av høreapparater gjennom Nav?
Begrunnelse
I Norge er det mer enn 500 000 hørselshemmede. I gjeldende regelverk står det at det er avtalespesialister (ØNH-spesialister) som har rekvisisjonsrett og refusjonsrett på tildeling av høreapparater og medfølgende helsetjenester, men at høreapparattilpasning kan skje hos tilknyttet autorisert audiograf. Tildelte høreapparater dekkes da gjennom NAV. Autoriserte audiografer har verken rekvisisjonsrett eller refusjonsrett. Pasienter må derfor betale hele utgiften på tjenestene alene, og de kan heller ikke føre utgiften på egenandelskortet. Regionale helseforetak ønsker å løse denne problemstillingen ved å pålegge avtalespesialister å ansette egne autoriserte audiografer, samt avvikle samarbeid med de private høreapparatformidlerne. En slik organisering vil føre til nedbygging av eksisterende audiografklinikker, lengre køer, økt reisevei for pasienter og dårligere tilgang på audiograftjenester ute i distriktene. Dette strider mot hele samhandlingsreformens intensjon om nærhet til brukeren. Det bør tilrettelegges for nye og mer effektive rammeavtaler for autoriserte audiografer, som er den eneste yrkesgruppen i Norge, som har spesialistkompetanse på hørselstesting og høreapparatilpasning. En slik positiv justering av regelverk og rammebetingelser, vil ha stor betydning for bedret funksjonsevne for hørselshemmede i Norge.