Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:136 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 27.10.2011
Besvart: 04.11.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Ifølge Dagens Næringsliv 26/10/11 skjuler de store kleskjedene hvilke fabrikker som produserer klærne de selger. Svært få opererer med åpne leverandørlister eller offentliggjør informasjon om sine leverandører på annen måte.
Hva slags virkemidler har myndighetene for å sikre mer åpenhet og styrket forbrukerinformasjon rundt leverandører og produksjonsbakgrunn?

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder produksjons- og leverandørkjeder i andre verdensdeler.

Jeg er svært opptatt av at norske forbrukere må få en reell mulighet til å velge etisk- og miljøvennlig produserte varer. Forbrukerne etterspør mer åpenhet rundt arbeidsforhold og miljøbevissthet i produksjonsprosessen. Norske myndigheter har ikke juridiske virkemidler som kan pålegge næringslivet å gi denne typen informasjon. De politiske virkemidlene er også begrenset fordi det handler om produksjon utenfor Norges grenser.

Etter EØS-avtalen kan for eksempel ikke Norge ha egne regler med krav om opplysninger om hvor varer er produsert. Dette blir ansett som en ulovlig handelshindring. Det er likevel svært positivt at noen aktører velger å være åpne rundt leverandører og produksjonsforhold.

EU-kommisjonen skal avgi rapport til EU-parlamentet og Rådet om å innføre eventuelle nye merkekrav innen 30. september 2013. Opprinnelsesmerking er et av kravene som skal vurderes i rapporten.

Den enkelte forbruker har begrenset mulighet til å påvirke produsenter. Regjeringen legger stor vekt på at offentlige innkjøpere, som utgjør en betydelig markedsmakt, kan stille krav om at det tas etiske hensyn i offentlige innkjøp. Dette vil gi et sterkt incentiv til næringslivet som ønsker det offentlige som kunde, å utvikle prosedyrer og framskaffe dokumentasjon for at de følger opp leverandørkjeden også i andre land.

Det er viktig å arbeide internasjonalt for å skape en felles plattform for åpenhet og håndtering av arbeidsforhold i leverandørkjeder. BLD har vært med på å utvikle nye internasjonale retningslinjer for hvordan organisasjoner kan utvise sosialt, etisk og miljømessig ansvar i sin daglige virksomhet (ISO 26000). Representanter for i overkant av 90 land har vært med på å utvikle disse retningslinjene som ble vedtatt høsten 2010.

Det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap har sitt sekretariat i UD. OECDs retningslinjer er nylig revidert og gir konkrete råd for hvordan bedrifter kan følge opp sitt samfunnsansvar i praksis. De nye retningslinjene vektlegger blant annet selskapenes plikt til å sørge for at forbrukerne kan gjøre informerte valg om deres produkter.

BLD gir økonomisk støtte til bransjerettede tiltak som fokuserer på håndtering av leverandørkjeder. Et eksempel er Tekstilpanelet som har som formål å bidra til en utvikling hvor kles- og tekstilbransjen baserer seg på mer miljøvennlig og etisk forsvarlig produksjon. Et annet eksempel er El-etikk som har som målsetning at norske forbrukere skal få innsikt i hva en mobiltelefon inneholder, under hvilke forhold den er produsert og hvordan den kan gjenvinnes. Det er også gitt midler til et prosjekt i regi av Zero for å se om det er mulig å spore klimapåvirkning av bestemte produkter.

Det er først og fremst næringslivet som har ansvar og virkemidler for å sikre åpenhet og gjennomsiktighet rundt sine leverandørkjeder. Regjeringen har adressert næringslivets samfunnsansvar i Stortingsmelding 10 (2008-09) ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi”.

Initiativ for Etisk Handel har, med støtte fra UD, utviklet en veileder for næringslivets arbeid med å sikre anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.

Næringsdrivende står fritt til å velge merkeordninger for å synliggjøre sitt arbeid for etikk i leverandørkjeden og bidra til at forbrukerne kan gjøre informerte valg. Det er flere merkeordninger som gir etterprøvbar, forbrukerrettet informasjon om forhold i leverandørkjeder. Fairtrade Norge og UTZ Good Inside er eksempler på merkeordninger som bidrar til åpenhet i leverandørkjeder i dagligvarebransjen. Det finnes også flere eksempler på selskapers egne merkeordninger. Regjeringen er opptatt av at de merkene som benyttes på forbruksvarer er etterrettelige og gir god informasjon til forbrukerne.