Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:137 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 27.10.2011
Besvart: 11.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): I dag er det et legeårsverk for 1,5 pasienter på sykehus, mens det på sykehjem er et legeårsverk for 140 pasienter. Pasientene på sykehjem er ikke 100 ganger friskere enn på sykehus, tvert imot. Det er også behov for tverrfaglig kompetanse som fysioterapi, ergoterapi, aktivitør m.m. noe de fleste sykehjem ikke har.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for å gi de eldre en verdig alderdom med en eldreomsorg som er tilpasset deres ønsker og behov?

Begrunnelse

I Norge er det ca. 500 000 pensjonister. I 2050 vil det være ca. 1,5 mill. viser tall fra SSB. Dette viser at våre år som pensjonister vil fordobles. Samtidig vil flere sårbare gamle oppleve ensomhet, isolasjon og inaktivitet på slutten av sitt liv. De kan oppleve at de dør sosialt før kroppen dør. Et godt omsorgstilbud i sitt nærmiljø er i denne sammenheng av enorm betydning.
En viktig forutsetning for dette er tilgang til kompetent lege og helsepersonell ved alle sykehjem hele uken, hele døgnet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Representanten Afshan Rafiq vektlegger både sosiale og medisinske behov hos de eldre i sitt spørsmål. Det er bra, for det er viktig å se hele menneskets behov når vi snakker om omsorgstjenester, og ikke bare de enkelte delene. Dette er tema vi var opptatt av i St.meld. nr. 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer, og som står sentralt i meldingas handlingsplan Omsorgsplan 2015.

En rekke undersøkelser tyder på at dagens kommunale omsorgstjenester kan bli bedre på det sosiale og kulturelle området. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Kommunene har en plikt til å bidra til at mennesker som ikke kan ha omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp, skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Regjeringen har derfor vektlagt kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I Omsorgsplan 2015 er aktiv omsorg én av fem hovedstrategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Blant tiltakene kan jeg nevne tilskuddsordningen for den kulturelle spaserstokken. Tilskuddet legger til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangrer og uttrykk.

Et annet godt eksempel på aktiv omsorg er etableringen av hjemmerehabilitering i Fredericia kommune i Danmark. Fredericia-modellen har hatt stor utbredelse i Danmark og synes nå også å bre seg til norske kommuner. Med tidlig innsats, opptrening i hjemmet og brukernes personlige mål som utgangspunkt, har Fredericia kommune redusert behovet for hjemmehjelp betydelig og bidratt til økt kvalitet for mange brukere.

Dette er sentrale temaer i NOU 2011:11 Innovasjon og omsorg, som nå er ute på høring med høringsfrist 15. november. Jeg vil ta stilling til videre oppfølging av utredningen når høringssvarene er gjennomgått.

Omsorgsplan 2015 inneholder en rekke andre tiltak for å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten på omsorgstjenestene, som utgjør de tiltakene representanten etterspør. Jeg vil her nevne noen av de mest sentrale.

For det første har regjeringen ambisiøse mål knyttet til årsverksvekst i omsorgssektoren. I Soria Moria I hadde regjeringen mål om 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009, ut fra nivået i 2004. I Soria Moria II har regjeringen mål om 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015. Samlet viser tall fra Statistisk sentralbyrå en vekst på om lag 19 000 nye årsverk hittil i denne regjeringsperioden. Om lag 80 % av årsverksveksten har bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning.

Regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan Kompetanseløftet 2015 inngår i Omsorgsplan 2015 og har som mål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. I perioden 2007-2010 har om lag 12 500 ansatte i omsorgssektoren gjennomført grunn-, videre- og etterutdanning med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015, og i 2011 er om lag 7 800 ansatte under utdanning eller opplæring. Ett av delmålene i Kompetanseløftet 2015 er å skape større faglig bredde med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglighet.

Kommunene fastsatte i 2007 lokale normer for legedekningen i sykehjem etter rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har antallet legeårsverk i sykehjem økt med til sammen nesten 40 pst. fra 2006 tom 2010. Økningen i årsverk av leger i sykehjem viser at lokal normering har vært viktig for å styrke det medisinske tilbudet til beboere i sykehjem.

Videre har regjeringen et mål om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015. Tall fra Husbanken viser at det ved utgangen av august 2011 har kommet foreløpige søknader til om lag 9 700 enheter siden tilskuddets oppstart i 2008.

Jeg vil også nevne Demensplan 2015, som har som mål å bidra til økt kompetanse, kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Regjeringen har i budsjettet for 2012 foreslått å etablere et eget øremerket stimuleringstilskudd slik at om lag 5 000 flere mennesker med demens skal få et dagtilbud deler av uken. I dag har kun 9,3 pst. av alle hjemmeboende personer med demens et dagaktivitetstilbud.

Jeg er svært opptatt av å gi de eldre en verdig alderdom. Regjeringen fastsatte i 2010, med virkning fra 1. januar 2011, en forskrift om en verdig eldreomsorg. Forskriften understreker og presiserer de rettighetene eldre har etter gjeldende lovgivning, og bidrar til å sikre en riktig prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten, slik at eldre kan få en verdig og god eldreomsorg.