Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:143 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 27.10.2011
Besvart: 03.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I Fredrikstad blad 26.10.11, så kan en lese om en sak som gjelder ungdom og arbeid. Det viser seg i dette eksempelet at ungdom velger bort arbeid fremfor trygd når en blir tilbudt mindre stillingsbrøker.
Hva mener statsråden om dette, og har en tenkt å foreta seg noe slik at en får endringer som gjør at det lønner seg å arbeide også for ungdom?

Begrunnelse

Den 26. oktober kan en lese i Fredrikstad blad om bemanningsbyrået Orcus må nærmest konkurrere med Nav og da om ungdom ønsker arbeid hos dem eller velge trygden hos Nav. Dette er alvorlig. De unge føler at de taper penger på å arbeide. Dette gjelder hvis en få tilbud som bare fyller 50 eller 60 %, da mister de trygden sin. Fordi de har ikke "lov" til å arbeide mer enn 50 %. Derfor viser det seg at de unge da velger å ikke arbeide. Da sier de heller nei til 60 % stilling og takker heller ja til å gå hjemme å få lønn fra Nav til å ikke gjøre noe. Da hadde det kanskje vært en løsning om Nav hadde gitt de resterende prosenter opp slik at mindre prosentstillinger ikke er grunnen til at ungdom velger trygd fremfor arbeid. Det skal lønne seg å arbeide og med dette eksempelet så viser en det stikk motsatte.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I artikkelen fra Fredrikstad blad 26. oktober 2011, vises det til arbeidsledig ungdom som takker nei til stillinger på 50 eller 60 pst. fordi de da mister trygden sin. Det hevdes at ungdom velger å være passive stønadsmottakere fremfor å ta imot tilbudet om 50 pst. stilling. Jeg forutsetter i mitt svar at ungdommene det her vises til mottar dagpenger, og at det er dagpengene de heller vil beholde enn å ta i mot en lønnet stilling på 50 pst.

Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet, forutsettes det at en har fått arbeidstiden redusert med minst 50 pst., og har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 G i siste avsluttede kalenderår, eller minst 3 G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderår.

De fleste ungdommers arbeidserfaring begrenser seg til ekstrajobber ved siden av skole og studier. Dette innebærer at noen ikke har opparbeidet seg rettigheter til dagpenger ved arbeidsledighet, eller at dagpengene er lave. For disse ungdommene vil det i stor grad lønne seg å ta imot det arbeidet som tilbys.

For personer som har opparbeidet seg rettigheter til dagpenger gjennom en forutgående tilknytning til arbeidslivet, er det også en forutsetning for å motta dagpenger at personen ønsker å opprettholde en slik arbeidsmarkedstilknytning. Det stilles derfor krav om at personen er en reell arbeidssøker, og stiller seg til disposisjon for arbeidsmarkedet. Dette innebærer at arbeidssøkeren plikter å ta imot den bistanden NAV tilbyr, og den stilling som eventuelt tilbys i arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten har, med hjemmel i dagpengeregelverket, rett til å stanse utbetalingen av dagpenger dersom vedkommende takker nei til tilbudt stilling, jamfør eksempelet representanten Reiertsen viser til. Dette gjelder uavhengig av om den tilbudte stillingen kommer fra Arbeids- og velferdsetaten, eller direkte fra arbeidsgiver.