Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:144 (2011-2012)
Innlevert: 26.10.2011
Sendt: 27.10.2011
Besvart: 04.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at Nav hindrer personer som selv vil tilbake til arbeidslivet nødvendig oppfølging, og isteden bidrar til å holde mennesker på varige trygdeytelser?

Begrunnelse

En tidligere rusmisbruker som nå har gått på metadonbehandling med nedtrapping de siste 7 årene, vil nå tilbake til et rusfritt liv og til arbeidslivet. For å klare dette har han søkt NAV om bistand til å komme i arbeid. Som et ledd i dette har denne mannen søkt om at Nav istedenfor å betale for husvære på et hospits, heller kan betale for tilbudet ved en rehabiliteringsinstitusjon. Nav forklarer dette med at de vurderer alle rehabiliteringstiltak som fåfengte, dette til tross for at denne mannen gjennom de siste 7 årene ikke har ruset seg. En rehabiliteringsinstitusjon kunne bidratt til at denne personen fikk gå helt av metadonbehandling og vende tilbake til arbeidslivet. For min del fremstår det som i strid med alle politiske signal Stortinget har gitt, når Nav bidrar til å holde personer på varige trygdeytelser fremfor å bidra til å få flere tilbake i arbeid.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Et helt sentral mål med NAV-reformen er flest mulig i arbeid og færrest mulig på stønad. Stønadsmottakere som har en mulighet for å komme i arbeid, skal gis bistand for å nå dette målet. Jeg er opptatt av at alle som er i kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen skal få god bistand og oppfølging. Gode behovs- og arbeidsevnevurderinger, aktivitetsplaner og kvalifiseringsprogram er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Med innføring av arbeidsavklaringspenger i mars 2010, fikk nye grupper rett til en aktivitetsplan. Det er fortsatt en del som ennå ikke har fått dette, men utarbeidelse av planverktøy er en prioritert oppgave for Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet har som mål at 75 prosent av mottakere av arbeidsavklaringspenger skal ha en aktivitetsplan og oppfølgingsvedtak innen utgangen av 2011.

I begrunnelsen for representant Kjønaas Kjos’ spørsmål, viser hun til en rusmiddelmisbruker som har vært i legemiddelassistert rehabilitering i 7 år, og som ønsker bistand fra NAV-kontoret til å komme i arbeid. Han skal ha bedt NAV-kontoret om et rehabiliteringsopphold for å bli avvendt med metadon, fordi han ser dette som en forutsetning for å kunne vende tilbake til arbeidslivet. Det hevdes at arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har fulgt opp hans ønske om innleggelse i rehabiliteringsinstitusjon som alternativ til den legemiddelassisterte rehabiliteringen han deltar i (og som inkluderer legemiddelet metadon).

Jeg har ikke grunnlag for å kommentere på denne enkeltsaken, utover å peke på at NAV-kontorets rolle og ansvar i slike saker må vurderes opp mot helsetjenestens ansvar. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for tilbud om behandling for rusavhengighet. Behandlingen kan gis i form av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller som medikamentfri behandling i eller utenfor institusjon. Personer på legemiddelassistert rehabilitering skal ha aktiv oppfølging, og spesialisthelsetjenesten er i et eget regelverk (LAR-forskriften) gitt et ansvar for å utarbeide individuelle planer og ta initiativ til et samarbeid med aktuelle instanser om oppfølging av planene. Arbeids- og velferdsforvaltningen vil i noen tilfeller være en aktuell samarbeidspartner, avhengig av målsettingene i den enkelte plan. Pasienter som ønsker å avslutte medikamentbehandling, kan overføres fra LAR til annen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, om nødvendig med døgnopphold i institusjon. Beslutningen om overgang fra legemiddelassistert rehabilitering til medikamentfri behandling, treffes imidlertid av lege i spesialisthelsetjenesten (LAR-forskriften § 5). NAV-kontoret kan ikke på eget initiativ avslutte eller endre et rehabiliteringsopplegg i regi av spesialisthelsetjenesten. Vedkommende pasient og bruker vil imidlertid selv kunne ta sitt ønske om overgang til en medikamentfri behandling opp med sin behandlingsansvarlige lege. Det framgår ikke av spørsmålet om dette er gjort.