Oskar J. Grimstad (FrP): Over statsbudsjettet er det satt av summer til et forprosjekt for å utrede svovel- og sotrensing på Svalbard i Longyearbyen.
Vil statsråden også ta initiativ til at det blir satt av midler samme sted til CO2-rensning, og hvorfor ser ikke regjeringen svovel- og sotrensing i sammenheng med CO2- rensing?
Begrunnelse
Det er bred enighet om at rensing og lagring av CO2 fra fossile brensler må gis prioritet om ambisiøse klimamål skal nås. Kull vil forbli hovedkilden til produksjon av elektrisk kraft i overskuelig fremtid. Samtidig er kull den største forurenseren, og CCS fra kullfyrte kraftverk må være en hovedstrategi for reduksjon av utslipp på verdensbasis.
Verdenssamfunnet har behov for demoprosjekter. Longyearbyen er et ideelt stedsvalg på grunn av sin størrelse, sitt kullkraftverk og geologiske strukturer egnet for lagring av CO2.
Visjonen om et komplett CCS-anlegg i Longyearbyen ble for første gang skrevet i en rapport fra februar 2007. Rapporten ble utarbeidet av UNIS i samarbeid med NTNU og SINTEF på oppdrag fra Justisdepartementet. Hovedkonklusjonen var at visjonen er realiserbar. Alt ligger på plass, spesielt også på grunn av prøveboringen.
I statsbudsjettet for miljøverndepartementet har det blitt satt av summer til svovel- og sotrensing, men ikke til CO2-rensning. Det at miljøverndepartementet velger å ikke se dette som en helhet, spesielt da forholdene ligger til rette for det, er underlig.