Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:155 (2011-2012)
Innlevert: 27.10.2011
Sendt: 28.10.2011
Besvart: 09.11.2011 av justisminister Knut Storberget

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Stortinget behandlet i 2004 spørsmålet om nødnett i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005). Dessverre har mange av FrPs innvendinger i saken slått til, og nødnettet skal nå først stå ferdig i 2015 hele 11 år etter at prosessen startet. Helsepersonell tør ifølge Aftenposten 27.10.2011 ikke å snakke åpent på dagens åpne og usikre helsenett, og mange leger i legevakten har sluttet å bære helseradioen.
Hva vil statsråden gjøre for å løse tillitskrisen mellom helsepersonell og den rød-grønne regjeringen i nødnettsaken?

Begrunnelse

FrP gikk i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005) inn for en teknologinøytral anbudsrunde med vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted. Begrunnelsen for dette var at det hadde vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Mange av våre innvendinger mot den valgte løsningen har dessverre slått til. Resultatet har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsninger og store kostnadsøkninger. Ifølge Tidskrift for Den norske legeforening brukes helsevesenets radiosamband aktivt i bare halvparten av norske legevaktdistrikter. En grunn til dette kan kanskje være at avisredaksjonene lytter på helseradioen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet er stilt til Justisministeren. Som settestatsråd i Nødnettsaken, vil jeg besvare dette spørsmålet.

Kontrakt om utbygging og drift av Nødnett basert på TETRA-teknologien ble signert i desember 2006, etter Stortingets vedtak av 18.12.2006 om at trinn 1 for Nødnett skulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne inngås. Spesifikasjonen for Nødnett i konkurransegrunnlaget var teknologinøytral, slik at tilbud kunne bli gitt med basis i ulike teknologier. I forhandlingsfasen sto man igjen med to konkurrerende tilbud, begge basert på TETRA.

Analyseselskapet Gartner fikk i 2008 i oppgave å kartlegge bruk av TETRA og andre teknologier og standarder i nød- og beredskapssamband, og å gi oversikt over viktige trekk i markedsutviklingen på dette området. Konklusjonen var at det beste teknologivalget fortsatt var TETRA. Gartner gjennomførte en oppdatering høsten 2010 for å sjekke om det var kommet inn nye momenter siden 2008, og de opprettholdt i oktober 2010 at det ikke finnes reelle alternativer til TETRA for utbygging av det norske Nødnett. Videre mente ekstern kvalitetssikrer, jf. Prop. 100 S (2010-2011), at evalueringen gir god trygghet for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.

Trinn 1 av utbyggingen er nå i all hovedsak fullført, omlag tre år forsinket. Leverandøren er forsinket med enkelte mindre deler av sin leveranse til helses delprosjekt, men dette følges tett opp av Helsedirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon i forhold til leverandøren og forventes løst i løpet av året.

Stortinget vedtok 9. juni 2011, at Nødnett skal bygges ut i hele Fastlands-Norge. Nødetatenes eksisterende sambandsløsninger er gamle og tilfredsstiller i liten grad sikkerhetsmessige og operative krav. I 2004 iverksatte Datatilsynet en prosess overfor nødetatene for å sikre at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband, ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene skulle sikres ved kryptering, men har akseptert at nødetatene instruerte sine ansatte om å bruke mobiltelefon i de tilfeller personopplysninger må formidles, inntil Nødnett er etablert.

Det er behov for at et nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i Norge kommer på plass så raskt som mulig. Behovet for sikring av sensitiv informasjon er stort, og datatilsynet har gjentatte ganger påpekt behovet for et samband som ikke kan avlyttes. Nødnett er avlyttingssikret og gir bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Undersøkelser foretatt i forbindelse med evalueringen av første utbyggingsområde foretatt av Difi og Lanestedt Consulting viser derimot at innføringen av Nødnett har vært en positiv opplevelse for brukerne i alle nødetatene. De mener Nødnett vil gi positive effekter, som bedre personvern og økt sikkerhet for de ansatte.

Jeg er opptatt av at utbyggingen av Nødnett i resten av Fastlands-Norge skal komme på plass så raskt som mulig, med en ambisiøs, men realistisk tidsplan og med forbedringer basert på erfaringer fra trinn 1.