Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:164 (2011-2012)
Innlevert: 31.10.2011
Sendt: 31.10.2011
Besvart: 04.11.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Hvordan tenker statsråden å følge opp regjeringens målsetning om at helsetilstanden og velferden i vårt dyrehold skal være blant den beste i verden, når regjeringen samtidig foreslår å kutte i statsstøtten til sentrale dyrevernorganisasjoner som er en gruppe som er sentrale bidragsytere til å sette fokus på utfordringene innen dyrehelse og dyrevelferd?

Begrunnelse

Tidligere spørsmål fra undertegnede vedrørende faglig begrunnelse for kutt i støtten til Dyrevernalliansen, dok. nr. 15:49, ble besvart av statsråden med en byråkratiske og generell redegjørelse. Svaret mangler signaler om grunnen til konkrete prioriteringer som var gjort, og det fremstår uklart hvorfor en velger å kutte til akkurat Dyrevernalliansen. Det er dermed ikke uten grunn at mange reagerer på signalene om at Statsråden ikke anser dyrevelferd som en viktig faktor i det norske landbruket.
Regjeringen selv hevder på Landbruks- og matdepartementets nettsider at " Det er en klar målsetting at helsetilstanden og velferden i vårt dyrehold skal være blant den beste i verden. Dette skal gjelde for alt vårt dyrehold, produksjonsdyr så vel som sports- og familiedyr" Dette er en målsetting som ikke reflekteres i regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2012. Budsjettforslaget er heller ikke i tråd med strategien som er vedtatt for en bedre dyrevelferd i St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd.
Helsetilstanden og velferden generelt i dyreholdet i Norge kan ikke sies å være blant den beste i verden per i dag, selv om Norge utmerker seg med lav forekomst av smittsomme sykdommer. Vi ligger langt tilbake sammenlignet med EU når det gjelder alternativer til forsøk på dyr. Vi har videre ekstra utfordringer i det intensive landbruket på grunn av spredte slakterier og et særlig langt vinterhalvår, hvor mange dyr står trangt og mørkt innendørs. Vi ser også stadig at både produksjonsdyr og kjæledyr mishandles eller vanskjøttes uten at dette følges opp av norske påtalemyndigheter. Mattilsynet på sin side skal drive tilsyn med dyreholdet, men alle oppslagene om dyretragedier tyder på at Mattilsynet ikke i tilstrekkelig grad klarer å ivareta kontrollen med og oppfølgingen av dyrevelferden i landet.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Norge har en dokumentert og anerkjent dyrehelsestatus som i dag er blant de beste i verden. Resultatene fra våre overvåkingsprogrammer og statistikken fra verdens dyrehelseorganisasjon viser dette klart. Den gode dyrehelsa bidrar også til god dyrevelferd.

God dyrevelferd er et mål i seg selv og Norge har tradisjon for å være et foregangsland totalt sett, både når det gjelder regelverk, forvaltning og holdninger i befolkningen.

Det kan i denne sammenhengen nevnes at EFTAs overvåkingsorgan høsten 2009 gjennomførte en inspeksjon av norsk oppfølging av EØS-regelverk for dyrevelferd i landbruket. ESA konkluderte da med at dyrevelferd har høy prioritet i Norge og at dette reflekteres i den nasjonale lovgivningen som på flere områder er strengere enn EU-lovgivningen. ESA trakk fram at Norge har strengere regelverk enn EU-kravene når det gjelder oppstalling av purker, forbud mot kastrering av smågris uten bedøvelse, generelt forbud mot halekupering og forbud mot nebbtrimming av fjørfe.

Med den nye dyrevelferdsloven som er i kraft fra 1. januar 2010, har vi fått en moderne lov som tar opp i seg ny kunnskap og gir et vidt spekter av virkemidler både for å fange opp og følge opp regelbrudd. Det ligger etter min vurdering godt til rette for at Norge også i fremtiden vil være et land som er ledende på dyrevelferd i verden, slik en enstemmig næringskomité også påpekte i Innst. O. nr. 56 (2008-2009).

Norge gjør en aktiv innsats i forpliktende internasjonal sammenheng, parallelt med arbeidet hjemme under særnorske forhold. Jeg registrerer at det er sterkere fokus på dyrevelferd internasjonalt. Jeg mener vi har et godt og oppdatert regelverk, samt et kompetent tilsynsapparat. Dette betyr ikke at alt er like bra på alle områder og at ikke ting kan bli bedre. I noen dyrehold finnes det en del dyrevelferdsmessige utfordringer som må finne sin løsning.

De enkelte dyrevernorganisasjonene kan, som uavhengige aktører, bidra gjennom å synliggjøre ulike utfordringer og mulige løsninger.

Den aller viktigste enkeltfaktoren for å sikre en god helse og god velferd hos dyr, er ansvarlige, kompetente og kunnskapsrike dyreeiere. God rolleforståelse og godt samarbeid mellom de ulike aktørene er den beste garantien for en fortsatt positiv utvikling på dyrevelferdsområdet i Norge.

Regjeringens målsetning om å opprettholde den gode tilstanden vil først og fremst bli ivaretatt gjennom utvikling av oppdatert og hensiktsmessig regelverk og gjennom et godt og effektivt tilsynsapparat. Regelverket på dyrevelferdsområdet skal bygge på den til enhver tid gjeldende kunnskap om dyr og dyrs behov. Dette legger den nye dyrevelferdsloven også opp til. Forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt sørger for at slik oppdatert kunnskap gjøres tilgjengelig og kan tas i bruk av oss som myndigheter.

Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med alt dyrehold her i landet, både når det gjelder helse og velferd. Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet.