Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:156 (2011-2012)
Innlevert: 28.10.2011
Sendt: 28.10.2011
Besvart: 11.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I spørretimen den 21.01.2009 stilte jeg spørsmål til helseministeren om å forenkle vederlagsforskriften, men også om man ville sikre at den enkelte får beholde noe mer av pengene sine enn man gjør i dag.
Kan statsråden konkretisere når hun vil komme med forslaget til endringer nå snart 3 år siden sist jeg ble lovet gjennomgangen, og vil statsråden bidra til at satsene kommunen kan kreve inn reduseres for å ta hensyn til pasienten, eller vil det fortsatt være provenyet som er det hellige for statsråden?

Begrunnelse

Vederlagsforskriften omhandler blant annet hvor mye kommunene kan kreve i betaling for opphold i institusjon og heldøgnspleie. Pr. i dag kan kommunen kreve 75 % av grunnbeløpet og 85 % av all inntekt over dette. Dette innebærer at den enkelte sitter igjen med svært lite penger igjen til å dekke personlige utgifter. For de som da har en lav inntekt betyr dette at man kanskje knapt har råd til for eksempel røyk eller å kunne gjøre andre ting som man ønsker. Jeg har også hørt fra flere at de bruker masse energi f.eks. på å tenke på hvordan man for eksempel skal kunne kjøpe julegaver eller bursdagsgaver til familien fordi kommunen har tatt mesteparten av pengene man får. Det fremstår som svært urimelig at mennesker som på grunn av sykdom eller helsesituasjonen ikke skal ha mulighet til å kunne gi gaver til barnebarn osv. fordi kommunen tar det aller meste av inntekten for å dekke utgiftene til opphold i institusjon eller heldøgnspleie. Jeg har fått se eksempler på at enkelte sitter igjen med godt under 3000 kroner for å dekke personlige utgifter, gaver osv. og alle vet at det er veldig lite.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som kjent bygger vederlagsforskriften på et inntektsbasert system. Den enkelte beboer på sykehjem betaler ut fra egen disponibel inntekt. Denne type beregninger vil alltid være relativt kompliserte fordi den disponible inntekt vil være avhengig av den enkelte beboers ulike inntektsforhold og skattemessige fradrag. Fordelen med dette systemet er imidlertid at den enkeltes vederlag for opphold på sykehjem avpasses den enkeltes inntekt. De som har høy inntekt betaler altså mer for oppholdet enn de som har lav inntekt. For å sikre en sosial profil, må vi også i fremtiden legge til grunn et inntektsbasert system.

Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon er kritisert for å være komplisert, vanskelig å forstå og for å kreve et etteroppgjør når skatteligningen foreligger. Kommunene bruker betydelige ressurser på å administrere dagens ordning. I tillegg opplever brukerne forskriften som vanskelig å forstå. Det er vanskelig for beboer og pårørende å kontrollere at kommunene foretar riktig vederlagsberegning. Departementet vil på denne bakgrunn se nærmere på mulighetene for å forenkle vederlagsberegningen for kommunene, gjøre regelverket mer forståelig for brukerne og ivareta en sosial profil på vederlagsberegningen. Departementet vil derfor gjennomgå vederlagsforskriften og komme tilbake med et forslag til nye forskrifter i et eget høringsnotat.

Det er for øvrig riktig som representanten anfører at vederlag for opphold på sykehjem utgjør en betydelig andel av den enkeltes inntekt. Samtidig er det viktig å være klar over at vederlaget dekker kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er varer og tjenester som utgjør en betydelig utgift også for de som bor hjemme. Samtidig er det innbygget i vederlagsforskriften særskilte fradragsordninger for de med forsørgelsesplikt eller andre særskilte forhold eller utgifter. Jeg deler derfor ikke representantens oppfatning om at dagens vederlagsordning er urimelig. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står foran store utfordringer, og vi vil også i fremtiden måtte sikre at kommunene har et rimelig inntektsgrunnlag i vederlaget. Jeg forutsetter imidlertid at den enkelte kommune sørger for nødvendige fradrag for sine sykehjemsbeboere.