Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:168 (2011-2012)
Innlevert: 31.10.2011
Sendt: 01.11.2011
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 08.11.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Er ikke Kystverkets slepebåtberedskap tilpasset nødvendig aktuttberedskap?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er brannen i hurtigruten Nordlys i september i år. Denne hendelsen viste at akuttberedskapen ikke fungerte som den skulle.
Kystverket har leid inn egne slepebåter blant annet til bruk i aktuttberedskapen langs kysten. Vi har fått opplysninger om at den dagen "Nordlys" kom i brann ble ikke slepebåten BB Ocean, som lå ved kai i Ålesund, kalt inn av Hovedredningssentralen fordi den ble vurdert som ikke egnet i akuttberedskapen. I stedet var det RS Emmy Dyvi som etter 7 minutter fikk "Nordlys" under slep til kai.
Etter hva vi har fått opplyst, har Hovedredningssentralen i flere tilfeller valgt å kontakte redningsskjøyta fremfor å kalle inn båter i slepebredskspen, noe som tyder på at båtene som benyttes i slepebåtberedskapen er lite egnet for å ivareta en beredskapsfunksjon.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Kystverket har etablert en nasjonal slepebåtberedskap som har som hovedoppgave å håndtere og bistå fartøyer som har behov for slepeassistanse. Hensikten med å etablere en slik beredskap er å redusere faren og sannsynligheten for akutt forurensning som følge av grunnstøtinger. Slepeberedskapen er primært dimensjonert og etablert for fartøyer over 5000 brutto registertonn som følger skipsleden utenfor kysten av fastlands-Norge.
Drift, etablering og lokalisering av fartøyer i den nasjonale slepeberedskapen har følgende overordnede prinsipper:

- En statlig slepeberedskap anbefales etablert i de deler av kysten der det ikke er en tilstrekkelig privat/kommersiell slepeberedskap. Staten ved Kystverket leier da inn fartøyer for å ivareta en statlig slepeberedskap.

- Ved akutte hendelser (som ved brannen om bord på ”Nordlys”) der det er tilgjengelig kommersielle/private aktører til stede, vil disse foretrekkes anvendt foran de statlige slepebåtene. Dette under forutsetning av at de kommersielle fartøyene er dimensjonert for å håndtere havaristen.

- Fartøyene i den statlige slepeberedskapen skal være dimensjonert til å håndtere havarister til havs ved 5 meter bølgehøyde og vindstyrke på 20 m/s. De er konstruert med såkalte deplasementsskrog. Deplasementsskrog er en forutsetning for å klare å ivareta de krav til slepekraft som Kystverket stiller til fartøyene som skal inngå i den statlige slepeberedskapen. Deplasementsskrog medfører at fartøyene får begrensede fartsressurser (inntil 17 knop på de største fartøyene). Denne farten vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å rekke fram i tide for å assistere havarister/fartøy i drift i den ytre skipsleden.

Redningsselskapets fartøyer er nesten uten unntak hurtiggående, herunder også ”RS Emmy Dyvi” som ankom ”Nordlys” først. Disse fartøyene har imidlertid klare begrensninger i forhold til å håndtere havarister av en viss størrelse utenfor grunnlinjen ved dårlig vær. ”RS Emmy Dyvi” har en slepekraft på 10 tonn og en toppfart på ca 25 knop, noe som var tilstrekkelig for å slepe ”Nordlys” til kai i Ålesund. Til sammenligning har ”BB Ocean” en slepekraft på 74 tonn og en maksfart på 13,7 knop.
I forhold til de praktiske spørsmål som tas opp i begrunnelsen i svaret er disse forelagt Kystverket. Etaten opplyser at i henhold til rapporten fra ”RS Emmy Dyvi” etter hendelsen med ”Nordlys” var aldri Hovedredningssentralen involvert i mobilisering av redningsskøyten. ”RS Emmy Dyvi” overhørte nødmeldingen fra kapteinen på ”Nordlys” og dialogen skipet hadde med Florø radio. Kapteinen på ”Nordlys” ba Florø radio om å varsle redningsskøyta for assistanse. ”RS Emmy Dyvi” bryter inn i dialogen for å opplyse at de overhørte meldingen og er på vei. Syv minutter senere er de ved havaristen og får fast sleper som er klargjort fra baugen på ”Nordlys”.
Kystverkets slepebåt ”BB Ocean” var ved kai i samme område som ”RS Emmy Dyvi” når nødmeldingen fra ”Nordlys” ble sendt ut. Fartøyet ville imidlertid brukt lenger tid ut til havaristen enn det redningsskøyta gjorde. Hendelsen med Hurtigruten var, inntil fartøyet var fortøyd til land, en redningsaksjon. Hovedredningssentralen som leder av redningsaksjoner (berging av liv og helse), har myndighet til å rekvirere de til enhver tid best tilgjengelige ressurser for å bistå i redningsarbeidet. Under redningsaksjonen med ”Nordlys” var også dette tilfellet. ”RS Emmy Dyvi” gjorde etter det Kystverket erfarer en utmerket jobb med å håndtere ”Nordlys”, og var den ressursen som raskest kunne sette sleper.
Den nasjonale slepeberedskapen er et verktøy for å forebygge, hindre og avgrense muligheten for akutt forurensning på sjø fra fartøyer. Imidlertid har de statlige slepebåtene også kapasiteter til å bistå ved redningsaksjoner. Blant annet er fartøyene utrustet med høyoppløst infrarødt kamera som kan detektere personer som flyter i sjøen i mørke. De er også utrustet med vannkanoner for å bistå ved brannslukking. I tillegg har fartøyene kapasitet til å ta om bord mannskaper fra fartøyer i nød. De er imidlertid ikke leid inn for å ivareta en liv/helse redningsberedskap. Til det formålet er Redningsselskapets fartøyer bedre egnet med hensyn til den fartskapasiteten som er på redningsskøytene.
I en redningsaksjon vil tidsfaktoren være avgjørende – hvor raskt er det mulig å komme nødstedt fartøy til unnsetning. Dette er vurderinger som Hovedredningssentralen må foreta i hver enkelt redningsaksjon. I tilfellet med ”Nordlys” var kapasitetene til redningsskøyta de beste.
Uavhengig av denne hendelsen vil alltid fartøyene i den statlige slepeberedskapen være en ressurs som vil være tilgjengelig for Hovedredningssentralen ved redningsaksjoner.