Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:192 (2011-2012)
Innlevert: 03.11.2011
Sendt: 03.11.2011
Besvart: 16.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Fylkeslegen er klageinstans når det gjelder å kvalitetssikre hvorvidt en pasient har fått den behandlingen man har krav på. I følge saksbehandler hos fylkeslegen i Telemark så har disse ikke hjemmel som sier hvorvidt man kan eller ikke kan overprøve helseforetakene i forhold til om pasienten skal kunne få dekket behandling ved privatinstitusjon eller ikke.
Stemmer dette, og i så tilfelle, vil statsråden sørge for at fylkeslegen får myndighet til å kunne gi pasienten rett til å få dekket disse utgiftene fra Helseforetakene?

Begrunnelse

Likebehandling av alle pasienter har vært viktig. Når 2 pasienter som har samme sykdomsbilde, som behandles på den samme private institusjon (Bergen Spine Center) og med få måneders mellomrom allikevel opplever at den ene får dekket utgiftene mens den andre ikke får det så virker dette både veldig rart, samtidig som det tydeligvis ikke er likebehandling av pasientene. Jeg har tatt opp denne problemstillingen med statsråden tidligere jamf. bl.a. spørretimen 13 april 2011. Pasientene har også klaget til Fylkesmannen i Telemark for å få gjort noe med dette. Men saksbehandleren hos Fylkesmannen sier at han ikke vet hvor vidt han kan overprøve heleseforetaket eller ikke så tillater jeg meg å måtte stille statsråden spørsmål om dette.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Før jeg svarer på det konkrete spørsmålet representanten stiller, skal jeg presisere at jeg ikke kjenner de to enkeltsakene det refereres til. Jeg vil derfor på generelt grunnlag besvare representantens spørsmål. Representantens spørsmål berører flere tema, herunder likebehandling og prioritering av pasienter, de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar og adgangen til å klage til Helsetilsynet i fylket ved Fylkesmannen.
Likebehandling av pasienter er et grunnprinsipp for den offentlige helsetjenesten i Norge. Pasientrettighetsloven bestemmer at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Lovens utgangspunkt er likebehandling, en lik rett for alle pasienter til nødvendig behandling. Likebehandlingsprinsippet kan imidlertid ikke være til hinder for at helsetjenesten prioriterer pasientene etter hvor raskt hjelpen må gis. Pasienter som av medisinske grunner ikke kan vente, må tas først.
De regionale helseforetakene skal sørge for at pasienten tilbys nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Disse spesialisthelsetjenestene kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at RHFene inngår avtale med andre tjenesteytere.
Dersom en pasient selv velger å la seg behandle ved et privat sykehus som ikke har avtale med et regionalt helseforetak, eller den aktuelle behandlingen ikke er omfattet av avtalen, må pasienten selv dekke utgiftene.
Pasienten har krav på å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hva slags undersøkelse og behandling pasienten har krav på er avhengig av hvordan helsepersonell vurderer pasientens behov for helsehjelp, hvilken utsikt pasienten har til bedring og om det er grunn til å tro at behandling vil ha effekt. Pasienten har ikke krav på en behandling som det ikke er forventet at pasienten vil ha noen nytte av, og kostnadene ved behandlingen må stå i rimelig forhold til effekten av behandlingen. En minstestandard for forsvarlig helsehjelp kan likevel ikke fravikes av økonomiske grunner. Dette følger av forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
Hvis det er vurdert at pasienten har rett til behandling, og pasienten har fått opplyst et tidspunkt for når han skal få slik behandling, vil pasientens rett til nødvendig helsehjelp være brutt dersom behandling ikke er gitt innen fristen. I en slik situasjon har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold ved et annet sykehus i Norge eller eventuelt i utlandet. Dette følger av pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd. HELFOs pasientformidling hjelper pasienter med å finne behandlingstilbud ved annet sykehus i Norge eller utlandet når sykehusene bryter behandlingsfristen.
Etter en vurdering av pasientens helsesituasjon kan spesialisthelsetjenesten komme til at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp, selv om han bør få behandling. Pasienten vil da bli satt på venteliste for behandling, men han vil bli prioritert bak pasienter som har krav på nødvendig helsehjelp. Det vil ikke bli satt en frist for når pasienten skal få denne behandlingen.
Pasienten kan klage til Fylkesmannen/Helsetilsynet i fylket dersom han mener at det foreligger manglende oppfyllelse av en ytelse, tjeneste eller annen rettighet etter pasientrettighetsloven (rettighetsklage). Før klage til tilsynsmyndigheten fremmes, bør pasienten ha bedt helsepersonellet/institusjonen om å få den helsehjelpen han mener å ha krav på, såkalt anmodning om oppfyllelse.
Klageordningene skal gi vern mot urett og vilkårlighet. For at klageordningen skal være effektiv, forutsettes det at tjenesten innretter seg lojalt etter klageorganets avgjørelse.
Fylkesmannen/Helsetilsynet i fylket vurderer om den enkelte har fått sine pasientrettigheter oppfylt, men det tilligger ikke tilsynsmyndigheten å tilby den spesialisthelsetjeneste pasienten har krav på. Det er fremdeles det regionale helseforetaket som har dette sørge-for-ansvaret og som bærer kostnadene ved helsetjenestetilbudet. Det foreligger ingen planer om å endre på dette.