Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:198 (2011-2012)
Innlevert: 03.11.2011
Sendt: 04.11.2011
Besvart: 10.11.2011 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at voldtektsforbrytere som hovedregel prøveløslates etter 2/3-tid, og hvordan stiller statsråden seg til at lovbruddskategori kan anvendes som selvstendig kriterium for å begrense adgangen til prøveløslatelse?

Begrunnelse

Etter straffegjennomføringsloven § 42 (1) kan Kriminalomsorgen ”løslate domfelte på prøve når vedkommende, medregnet mulig varetektsopphold, har gjennomført to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Dersom løslatelse på prøve medfører at den gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager, kan prøveløslatelse bare skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Domfelte som er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 21 år, og som er overført til gjennomføring av straffen i Norge, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 14 år.”
Etter forskrift til lov om straffegjennomføring § 3-41 kan prøveløslatelse ”bare finne sted dersom det etter en konkret vurdering anses tilrådelig”.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Straffegjennomføringslovens bestemmelser om prøveløslatelse er generelt utformet og skiller ikke mellom lovbruddskategorier. Prøveløslatelse besluttes etter en individuell sikkerhetsvurdering og ca. 70 % av innsatte, som har lang nok dom til å bli prøveløslatt, innvilges prøveløslatelse. Prøveløslatelse er en viktig del av tilbakeføringsarbeidet og skal være en integrert del av straffegjennomføringen. I forbindelse med behandlingen av utkastet til ny straffegjennomføringslov uttalte justiskomiteens flertall (med unntak av Fremskrittspartiet) følgende i innstilling O.nr 60 (2000-2001):

«Komiteens flertall, alle uten medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prøveløslatelse kan brukes som et virkemiddel for å få en gradvis tilpasning til samfunnet og et liv uten kriminalitet. Dersom prøveløslatelse finner sted, skal dette være en integrert del av fullbyrdelsen av fengselsstraffen.»

«Flertallet vil imidlertid understreke at prøveløslatelse skal skje etter en individuell vurdering, og at ingen har rett eller krav på løslatelse før tiden.»

Forslaget om en generelt utformet prøveløslatelsesordning fikk etter dette bred støtte i Stortinget og ble vedtatt i den nye straffegjennomføringsloven av 18.mai 2001.
Ordningen med prøveløslatelse ble på ny berørt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker. Prøveløslatelse gir kriminalomsorgen mulighet til å følge opp innsatte etter endt fengselsstraff og er derfor et svært viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet. Dette var årsaken til at departementet ikke foreslo endringer i løslatelsesordningen i stortingsmeldingen.
Viktigheten av individuelle vurderinger ved prøveløslatelse ble som nevnt sterkt understreket ved behandlingen av straffegjennomføringsloven, og jeg kan forsikre representanten Dahl om at de politiske signalene er fulgt opp. Praksis etter den gamle fengselsloven av 1958 var at tilnærmet alle ble prøveløslatt. Etter at kriterier for skjønnsutøvelsen i løslatelsessaker ble regulert i straffegjennomføringsloven og underliggende regelverk får mange avslag på søknad om løslatelse.
Det understrekes at prøveløslatelse ikke skal besluttes med mindre det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på innsattes adferd under straffegjennomføringen, og om det er grunn til å anta at han/hun vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden. Det straffbare forholdets alvorlighet er et moment i helhetsvurderingen, og dersom det foreligger andre omstendigheter som for eksempel at domfelte har begått lignende forbrytelser tidligere, skal det vektlegges.
En generelt utformet prøveløslatelsesordning gir kriminalomsorgen mulighet til å gi alle domfelte oppfølging i den første tiden etter løslatelse fra fengsel og bidra til reduksjon av tilbakefall. Samtidig sikrer den innskjerpingen av ordningen som ble gjennomført ved vedtagelsen av straffegjennomføringsloven at kriminalomsorgen kan avslå søknader om prøveløslatelse hvor det er fare for nye straffbare handlinger.
Jeg mener at dagens løslatelsesordning ivaretar samfunnets sikkerhet i tilstrekkelig grad med de muligheter som foreligger til å avslå søknader om løslatelse.