Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:228 (2011-2012)
Innlevert: 10.11.2011
Sendt: 10.11.2011
Besvart: 18.11.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Forbrukerrådet er det mellom 6500 og 7000 husstander i Norge som ikke kan få bredbåndstilknytning på grunn av dårlig lokal dekning. Med tanke på at 82 prosent av befolkningen bruker Internett for å få tilgjengelighet til ulike offentlige og private tjenester, synes det som om det har oppstått et digitalt skille mellom folk på grunn av utilstrekkelig tilgang til bredbånd.
Synes statsråden at et slikt skille er akseptabelt?

Begrunnelse

Spørreren viser til oppslag i Bergens Tidende lørdag 5. november 2011 og som omhandler en familie som bor i Tysnes kommune og som ikke får bredbåndstilkobling med mindre de legger ut 100 000 kroner for dette. Andre innbyggere i kommunen må til sammenligning ut med 5000 kroner for å få bredbånd
I oppslaget fremkommer det informasjon om at 6500 og 7000 husstander ikke kan få bredbåndstilknytning på grunn av vanskelige forhold lokalt. I dag har 80 prosent av norske husstander bredbåndstilknytning og 82 prosent av befolkningen bruker internett daglig.
En representant for Forbrukerrådet beskriver Internett-tilgang og bredbånd som et nødvendighetsgode på lik linje med strøm og vann, og mener det er urimelig at teleselskapene forsøker å bestemme hvor folk skal bo med tanke på bredbåndstilknytning.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Jeg har stor forståelse for at det oppleves som problematisk ikke å ha tilgang til internett der man bor. Derfor har regjeringen aktivt bidratt til at alle skal ha tilgang til bredbånd. Siden 2006 er over 1 milliard kroner satt av til formålet, og 99,7 prosent av alle husstander kan nå få bredbånd hjemme. Vi har senest i høst etablert en særskilt støtteordning som nettopp skal treffe dem som ennå ikke har mulighet for å skaffe seg et bredbåndsabonnement.

Regjeringens mål er at alle skal ha mulighet til å koble seg på nettet med tilstrekkelig kapasitet. I regjeringserklæringen Soria Moria II sa vi at regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet.

Norge ligger i dag svært langt framme i internasjonal målestokk på bredbåndsområdet. Dette gjelder både andelen som kan få bredbånd og andelen som faktisk abonnerer. I Norge har 99,7 prosent av befolkningen i 2011 et grunnleggende tilbud om bredbånd, og svært mange kan få bredbånd med høyere hastigheter. For eksempel kan nå 67 prosent av befolkningen få bredbånd med 25 Mbit/s, en økning fra 55 prosent i 2010. Om lag 41 prosent har tilbud om bredbånd med 50 Mbit/s eller mer, en økning fra 19 prosent i 2010. Vi må også ta med oss at mens rundt syv av ti husstander har tilbud om 25 Mbit/s bredbånd, er det kun om lag en av ti husstander som abonnerer på slike hastigheter. I Norge er 90 prosent av befolkningen regelmessig på nett, mens tilsvarende tall for EU sett under ett er 65 prosent.

Regjeringen har basert bredbåndspolitikken på en markedsdrevet strategi. Husholdninger og bedrifter har store fordeler ved bredbåndstilkopling, og dette skaper et marked for ulike tilbydere med ulike teknologiske løsninger. Dette har vist seg å være svært vellykket strategi og er noe av grunnen til at Norge ligger såpass godt an i internasjonal målestokk. Samtidig er jeg svært opptatt av å arbeide videre for at de som fremdeles ikke har et godt nok bredbåndstilbud, skal få dette. I enkelte områder har det vist seg å være for kostbart for tilbyderne å bygge ut på rent kommersielle vilkår. Regjeringen har derfor årlig satt av midler til å understøtte utbygging i områder uten et kommersielt tilbud. Siden 2006 har vi satt over en milliard kroner øremerket bredbånd. Disse midlene har blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner, som har bidratt med egne midler og sørget for at det er bygget bredbånd til kunder som befinner seg i områder hvor det ikke finnes eller ikke vil komme et kommersielt bredbåndstilbud. Disse midlene har føtt l at over 100 000 husstander som trolig ellers ikke ville fått noe bredbåndstilbud, har fått et tilbud. Regjeringen har i år satt av totalt 143 millioner kroner øremerket bredbånd, senest 15 millioner kroner i en støtteordning, kalt Høykom Infrastruktur 2011, hvor alle kommuner og fylkeskommuner kan søke prosjektmidler. Ordningen administreres av Forskningsrådet og søknadsfrist er satt til 15. februar 2012.

For å understøtte tilbudet vil vi fortsette arbeidet for å legge til rette for kostnadseffektiv kommersiell utbygging av bredbånd gjennom ulike tiltak som kan bidra til å redusere kostnader for utbyggere. Vi vil fortsette arbeidet for et velfungerende bredbåndsmarked gjennom en regulering som fremmer konkurranse og videre utbygging. Videre vil vi sørge for en frekvensforvaltning som legger til rette for et godt og fremtidsrettet mobilt bredbånd, herunder at frekvensbåndet 790-862 MHz (den såkalte digitale dividende) tas i bruk for mobilt bredbånd. Vi vil også i fremtiden vurdere å bidra med statlige midler til områder som ikke får et tilstrekkelig godt tilbud på kommersielle vilkår.