Ivar Kristiansen (H): Tilgangen på lokaliteter er en utfordring og et problem for noen sentrale aktører innen torskeoppdrettsnæringen, i og med at Fiskeridirektoratet inndrar lokaliteter som har vært passive i 2 år. Regelverket håndheves uten fleksibilitet og kan bidra til å sette næringen i fare. Næringen har de siste år vært nede i en bølgedal, men ser nå lysere på fremtiden.
Vil statsråden bidra til å lempe på kravet om inndragning av lokaliteter, slik at torskeoppdrettsnæringen kan gis mulighet til å kunne overleve?
Begrunnelse
Myndighetene og fiskerinæringen har store ambisjoner for norsk sjømatnæring. Torskeoppdrett er et satsingsområde også fra myndighetenes side, hvor det er investert betydelig privat og offentlig kapital i forsøket på å utvikle en ny og sterk oppdrettsnæring. Imidlertid har denne næringen de siste år slitt økonomisk og i noen grad utviklingsmessig. Torskeoppdrettsnæringen hevder nå selv at utsiktene fremover ser lysere ut. Prisutviklingen er positiv og biologiske fremskritt er oppnådd i forbindelse med næringens omstrukturering og refinansiering. Tilgangen på lokaliteter er avgjørende for at torskeoppdrettsnæringen skal kunne utvikle seg. Regelverket mht inndragning av lokaliteter behandles med liten fleksibilitet. I ett tilfelle i Nordland er en betydelig torskeoppdretts aktør varslet om inndragning av syv lokaliteter tilsvarende en MTB på hele 16320 tonn. Dette selv om selskapet har planer om å ta disse lokalitetene i bruk om kort tid.
Skal vi lykkes i å utvikle torskeoppdrettsnæringen i Norge, vil dette forutsette at myndighetene opptrer som medspillere og med evne til å praktisere fleksibilitet, når det er nødvendig.