Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:248 (2011-2012)
Innlevert: 11.11.2011
Sendt: 14.11.2011
Besvart: 25.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen fra 2012, skal kommunene også starte arbeidet med å legge til rette for øyeblikkelig hjelp (ØH) plasser. Dette skal være på plass for alle kommuner fra 2016. Det har vist seg vanskelig å finne ut hva som ligger i begrepet ØH-plasser. Det er mangelfullt beskrevet hvilke pasientkategorier som er målgruppen for dette, og hvilke faglige forutsetninger som skal legges til grunn.
Kan statsråden avklare nærmere hva som legges i begrepet ØH-plasser?

Begrunnelse

Det er behov for en nærmere forklaring av hva ØH-plasser skal være. Om det skal være observasjonssenger, akuttsenger, om det f eks skal gjelde benbrudd eller andre skader som ikke kan opereres før dagen derpå, om det skal gjelde fødende kvinner, om noen grupper ikke skal kunne bruke ØH-senger. Det viser seg at når en kommune spør, kan ikke lokalsykehuset svare på slike spørsmål eller gi avklaringer. For kommunene er det også et spørsmål om hvilken kompetanse og hvilket utstyr som kreves.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I Prop. 91 L heter det bl.a. om plikten for kommuner til å etablere døgnopphold øyeblikkelig hjelp, at dette gjelder innleggelse av pasienter med behov for hjelp som er påtrengende nødvendig, og hvor innleggelsen ikke er planlagt. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Dette er, som nevnt i loven, pasienter som kommunen allerede i dag tar ansvar for i sykehjem, i andre korttidsinstitusjoner og på legevakt, for eksempel pasienter med KOLS. Det er videre presisert i den nye loven at Kongen i statsråd kan fastsette forskrifter til nærmere utdyping av plikten, herunder hvilke pasientgrupper som skal omfattes av tilbudet. Dette kan konkretiseres ytterligere i faglige retningslinjer og i de lokale avtalene.

I 2016 skal 1 048 mill. 2012-kroner innlemmes i inntektssystemet for kommunene. Midlene skal finansiere ø-hjelp døgnplasser. I 2012 skal en fjerdedel av beløpet på totalt 1048 mill. kroner innfases - det vil si 262 mill. kroner. I tillegg skal folketrygden styrkes med 6 mill. kroner per år for å dekke merkostnader for legevakt. 262 mill. kroner i 2012 er samlet ramme for tildeling både fra øremerket tilskuddordning og fra RHF. Drift- og investeringskostnadene fullfinansieres. Midlene tilføres gradvis fra tilskuddene til regionale helseforetak til kommunene i perioden 2012 til 2015, med sikte på innlemming i rammetilskuddet ved ikrafttredelse av plikten i 2016.

Jeg har bedt Helsedirektoratet om å lage veiledende materiell, som skal hjelpe kommuner og helseforetak i innfasningsperioden, bl.a. basert på tilråding fra en ekspertgruppe nedsatt av HOD. Ekspertgruppen har gitt råd om hvordan det faglige tilbudet til syke eldre best kan ivaretas i kommunene før, istedenfor eller etter opphold i sykehus, og hvordan man samtidig kan sikre at syke eldre som trenger sykehusbehandling får det. Helsedirektoratet skal samarbeide med KS om dette oppdraget. Det veiledende materiellet skal foreligge innen utgangen av januar 2012.

Jeg vil understreke viktigheten av at dette ikke er en lovpålagt plikt for kommunene i dag, men en ordning for å etablere tilbud frem til dette blir lovpålagt i 2016. Departementet tar sikte på å utarbeide en forskrift innen plikten til å etablere et tilbud inntrer i 2016. Forskriften vil blant annet ta utgangspunkt i det faglige veiledningsmateriell og de erfaringer som da foreligger.

Ordningen med kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter skal gjøre det lønnsomt for kommunene å videreutvikle sitt eget tilbud. Innfasingen av plikten for kommunene til å etablere ø-hjelp døgnplasser skal supplere de øvrige virkemidlene i reformen, som i sum skal bidra til å styrke kompetansen knyttet til helsefremmende arbeid generelt, samt tilbud før, istedenfor og/eller etter sykehus behandling, der dette vurderes som faglig forsvarlig.

Hastigheten i gjennomføringen av reformen må styres av erfaringer og hvor raskt kommunene klarer å bygge opp ny kompetanse, samt hvor raskt det er mulig å modernisere infrastrukturen innen IKT. Arbeidet og implementeringen starter fra 1. januar 2012. Det er et langsiktig reform- og utviklingsarbeid. Den enkelte kommune får stor mulighet til å utforme tjenestetilbudet selv.

Jeg vil følge utviklingen nøye med tanke på justeringer i virkemiddelbruk dersom dette viser seg å være nødvendig.