Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:266 (2011-2012)
Innlevert: 15.11.2011
Sendt: 16.11.2011
Besvart: 23.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vårt Land skriver om en arbeidssøkende adventist som har fått avslag på kravet om dagpenger fordi han bl.a. ikke ville jobbe på sabbaten. Trygderetten har i minst to saker (2000 og 2005) gitt medhold ut til reservasjon ut i fra religiøs overbevisning.
Bør det ikke være mulig å finne løsninger på dette ved det lokale Nav-kontoret slik at man kan ta visse forbehold, og likevel få dagpenger, og bør det ikke være mulig å reservere seg mot visse typer arbeid eller deler av arbeid ut i fra religiøs overbevisning?

Begrunnelse

Flere har hatt samvittighetsproblemer når de fyller ut skjemaer hos Nav. Enten de har vært syke og ventet på operasjon (og slikt sett ikke er reell arbeidssøker), eller som dette tilfellet at man av religiøs overbevisning er nødt til å ta visse forbehold. Hvis man da er ærlig og ikke kan krysse av på at man kan "ta ethvert arbeid" kan man bli straffet og fratatt stønad. Som Trygderetten i 2005 påpekte, inviterer skjemaene til uklarhet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere for tapt arbeidsinntekt samtidig som dagpengemottakeren skal være disponibel for arbeidsmarkedet. Et sentralt vilkår for rett til dagpenger er derfor at søkeren må være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. I dette ligger et krav om at arbeidssøkeren må være arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Plikten til å ta ethvert arbeid innebærer at arbeidssøkeren må være villig til å ta arbeid som han eller hun er fysisk og psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Disse kravene kommer klart fram av søknadsskjemaet og i dagpengebrosjyren som blir utlevert til alle dagpengemottakerne. Jeg kan ikke se at søknadsskjemaet er uklart på dette punktet. Dersom en arbeidssøker krysser av nei på spørsmål om han eller hun er villig til å ta ethvert arbeid, mener jeg det kan være riktig av NAV-kontoret å informere vedkommende om at dette vil innebære at søknaden vil bli avslått. Vedkommende vil da, med bakgrunn i de konsekvensene dette vil ha, kunne få en mulighet til gjøre en ny vurdering av sin yrkesmessige mobilitet. Dersom man er syk, og ikke er arbeidsfør, fyller man ikke lovens vilkår for rett til dagpenger, og det vil være mer relevant å søke om andre ytelser som f.eks. sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Vilkårene for å anses som reell arbeidssøker skal praktiseres strengt. Søkere som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til yrkesmessig eller geografisk mobilitet, vil derfor få avslag på søknad om dagpenger. I § 4-5 andre ledd er det åpnet for at man kan anses å være reell arbeidssøker selv om man bare søker deltidsarbeid eller arbeid innenfor et begrenset geografisk område, dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Folketrygdloven har ingen tilsvarende mulighet for å kunne begrense disponibiliteten på grunnlag av livssyn eller religiøs overbevisning. Et slikt unntak ville åpnet for et utall av muligheter for å kunne reservere seg for yrker og arbeidstider, og en slik regel ville være tilnærmet umulig å praktisere.
Det er ikke hjemmel for å kunne ilegge sanksjon ved alle former for brudd på dagpengemottakernes aktivitetsplikt. I folketrygden § 4-20 er det imidlertid gitt hjemmel for å kunne ilegge sanksjon ved brudd på plikten til å ta imot tilbud om arbeid. Dette innebærer at det kan gis vedtak om at dagpengene midlertidig faller bort i åtte uker dersom en arbeidssøker uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om arbeid. Ved gjentatte forhold faller dagpengene bort i 12 eller 26 uker. Regelverket om sanksjon ved vegring av å ta tilbud om arbeid er et viktig virkemiddel for å sikre for at arbeidssøkerne oppfyller slik plikt til å være reell arbeidssøker.
Vedtak om sanksjon er en straffeliknende reaksjon som innebærer at retten til ytelse faller bort for en periode. Det er viktig at slike sanksjoner brukes med omhu. Før det ilegges en slik sanksjon, må det derfor gjøres en konkret vurdering av om arbeidet som ble tilbudt kan anses som høvelig for arbeidssøkeren og om arbeidssøkeren kan ha hatt en rimelig grunn for å takke nei til arbeidet. Ved vurderingen av om arbeidet kan anses som høvelig, tas det bl.a. hensyn til hvor lenge vedkommende har vært ledig og hvordan utsiktene til å få nytt arbeid er innenfor vedkommendes fag/utdanning. Hva som må anses som høvelig arbeid for den enkelte arbeidssøker, vil dermed endre seg i løpet av en arbeidssøkerperiode.
At en arbeidssøker ikke blir ilagt en sanksjon, betyr ikke at vedkommende ikke har en generell plikt til å ta ethvert arbeid etter § 4-5. Om en arbeidssøker stadig vegrer seg mot å ta visse typer arbeid, må det imidlertid vurderes om vedkommende har satt generelle begrensninger for sin yrkesmessige mobilitet. I så fall vil det generelle kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker ikke være oppfylt, og dagpengene vil bli stanset.