Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:268 (2011-2012)
Innlevert: 16.11.2011
Sendt: 17.11.2011
Besvart: 25.11.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I Aftenposten 15.11.11 fremkommer det at Statens vegvesen gjorde feilene som har ført til riksvei 2 mellom Kløfta og Nybakk nå er ødelagt. Skattebetalerne tar ekstraregningen for utbedringen. Hadde Rv 2 vært bygget ut som OPS-prosjekt, kunne OPS-selskapet blitt stilt til ansvar for å ha levert en vei av slett kvalitet. Da hadde skattebetalerne sluppet å betale.
Hvorfor vil ikke ministeren anerkjenne den livssyklusgevinsten en OPS-struktur vil kunne tilføre et veiprosjekt?

Begrunnelse

OPS-selskapet, som gjerne har ansvaret både for bygging, drift og vedlikehold, har sterke økonomiske incentiver til å tenke helhetlig under byggeprosessen. OPS-strukturen gjør det økonomisk rasjonelt for utbygger å ta hele veiens livsløp med i betraktningen. Det virker som om veibygging i offentlig regi ikke makter å gjøre dette. På Rv2 mellom Kløfta og Nybakk er det konstatert at både setningsskader og telehiv har ødelagt deler av den 10,5 kilometer lange veistrekningen som ble åpnet for fire år siden. Veien var for svakt fundamentert. Nå må den utbedres. Også prosjekter som E18 i Østfold og E16 i Akershus har vært utsatt for lignende problemer. Disse to veistrekningene kan bli gravd opp på nytt.
Vi ser konturene av en systemsvikt i norsk veibygging. Derfor må vi vurdere å bruke mer moderne metoder når vi skal bygge ut store veiprosjekter. På bakgrunn av hendelsene på Rv 2, E16 og E18 er det svært merkverdig at statsråden unngår å velge offentlig-privat samarbeid (OPS) som metode. Slik slipper man ubehagelige overraskelser slik vi nå har sett på Rv 2. I Norge er ikke OPS primært tiltenkt en finansieringsrolle, det er snarere en smart struktur som skaper klar ansvarsdeling i kompliserte utbygginger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Statens vegvesen var byggherre for utbyggingen av Rv 2 Kløfta-Nybakk. Det ble foretatt en feilvurdering vedrørende telefarlige grunnforhold og overbygginger ble ikke riktig dimensjonert. Dette er tidligere behandlet i svar på spørsmål fra Stortinget, bl.a. i mitt svar datert 1. september 2010 på spørsmål nr. 1619 fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

I OPS-kontrakter slik disse har blitt benyttet i vegsektoren i Norge, har OPS-selskapet påtatt seg en mye større risiko ved kontraktsinngåelse enn ved tradisjonelle kontrakts- typer. Etter min vurdering er det lite trolig at et OPS-selskap ikke vil prise denne risikoen inn som en del av kontraktsummen.

Generelt vil det ikke være gunstig å velte all risiko over på OPS-selskapet. Et sentralt element i utviklingen av OPS i vegsektoren har vært at den instans som i størst grad er i stand til å påvirke de ulike risikoelementene, også skal bære denne risikoen. En ekstern gjennomgang av erfaringene fra de tre prøveprosjektene i vegsektoren, utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Dovre AS, vurderte den risikodelingen som ble valgt til å være hensiktsmessig. Ett av de risikoelementene som fra TØI og Dovres side ble trukket fram som hensiktsmessig at staten fortsatt skulle sitte med var knyttet til grunnforhold. Dette er forhold som i meget liten grad kan påvirkes av et OPS-selskap og hvor det derfor er hensiktsmessig at staten også i denne utbyggingsformen bærer risikoen.

Etter min vurdering er det derfor ikke mulig å slå fast at kostnadene for utbygging og telehivreparasjoner ville blitt lavere ved en OPS-organisering.