Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:286 (2011-2012)
Innlevert: 18.11.2011
Sendt: 21.11.2011
Besvart: 24.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at våre aller mest sårbare kvinner skal betale for sin egen fødsel ved norske sykehus, og hvilke konsekvenser mener statsråden denne praksisen kan føre til for fattige rettighetsløse gravide kvinner og deres kommende barn?

Begrunnelse

I forrige uke ble det kjent at en etiopisk kvinne som fødte ved Kristiansand Sykehus i etter kant ble fakturert Kr 17 000 av Sørlandet Sykehus. Årsaken var at hun tidligere hadde fått avslag på sin asylsøknad. Hennes ektemann har oppholdstillatelse i Norge men familien har ikke økonomi til å betale dette beløpet.
Uavhengig av hvilke politiske signaler som forsøkes uttrykt gjennom en slik politikk, så er konsekvensen svært uheldig for kvinner. Statsminister Jens Stoltenberg har profilert seg høyt på trygging av morshelse og har finansiert barnefødsler gjennom sitt engasjement i FNs tusenårsmøte i 2010, hvor ett av tusenårsmålene er viet dette arbeidet. I Norge fremmes og forsvares imidlertid en politikk som setter innvandringsregulerende hensyn foran dette målet, og som i verste fall vil medføre risikofylte hjemmefødsler.
Et ukjent antall mennesker kan av ulike årsaker ikke returnere til hjemlandet sitt i det tempoet som regjeringen ønsker. Flere helseeksperter frykter at en politikk som gir sykehusene anledning til å fakturere barnefødsler vil kunne resultere i at kvinnelige asylsøkere, som i utgangspunktet er en svært sårbar gruppe, vil skremmes til risikofylte handlinger og som kan være svært farlig både for mor og barn.
En slik politikk er kvinnefiendtlig og skaper en egen underklasse kvinner som tvinges til å utsette seg selv og barnets helse for unødvendig risiko.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regler om dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket, er fastsatt i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3. Disse reglene har vært gjeldende siden 1. januar 2001 og fastslår at pasient som ikke har bosted i riket, selv skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter. Helse- og omsorgsdepartementet har i nylig utsendt rundskriv (I-5 2011) presisert at det uansett ikke kan kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente. I tillegg er det bestemt at dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Loven pålegger med andre ord sykehuset å dekke behandlings- og forpleiningsutgifter hvis pasientene ikke kan dekke utgiftene selv. Dette gjelder både utgifter til fødsel og utgifter til annen helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Jeg viser også til St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Her framgår det at et av innsatsområdene til regjeringen er et trygt fødetilbud, og at grupper med særlige behov - herunder kvinner med innvandrerbakgrunn - skal prioriteres.