Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:299 (2011-2012)
Innlevert: 22.11.2011
Sendt: 23.11.2011
Besvart: 28.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Når en arbeidstaker blir skadet under utførelsen av sitt arbeid har vedkommende rett til yrkesskadeerstatning. En arbeidstaker i PST ble skadet i en bilulykke mens hun var i et arbeidsoppdrag. Arbeidsgiver bekrefter dette forholdet. Allikevel nekter Nav å akseptere at vedkommende har rett til yrkesskadeerstatning og hevder at arbeidstakeren ikke var i jobb, men på vei fra hjemmet til jobb. Det kan virke som om Nav mener PST lyver.
Vil statsråden umiddelbart sørge for at det blir ryddet opp i situasjonen?

Begrunnelse

Denne saken er selvfølgelig spesiell på grunn av PSTs spesielle arbeidsområde, som ikke alltid kan legges frem og belyses av åpenbare grunner. Også arbeidstakere i PST må ha rett til, og krav på, de samme ytelser som andre arbeidstakere også dersom de blir skadet mens de er i arbeid. Når arbeidsgiver bekrefter at personen var i arbeid da ulykken inntraff må Nav forholde seg til dette - ikke påstå at de snakker usant! I den arbeidssituasjon mange arbeidstakere i PST fra tid til annen kan befinne seg i må det være PSTs bekreftelse som eventuelt avgjør om personen var i en arbeidssituasjon.
Opposisjonspartiene i Stortinget har fremmet et forslag om en gjennomgang av regelverket rundt yrkesskadeforsikringen innen april 2012. Dette er nå blitt ytterligere aktualisert gjennom denne konflikten mellom Nav og en arbeidstaker i PST og jeg regner med at gjennomgangen nå vil bli gjennomført.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg viser innledningsvis til at Arbeidsdepartementet har et overordnet ansvar for folketrygdloven. Kompetansen til å behandle enkeltsaker er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, og med Trygderetten som uavhengig ankeinstans. Jeg ønsker derfor ikke å uttale meg om utfallet av konkrete enkeltsaker.
Jeg vil imidlertid gi en kort og generell redegjørelse for de såkalte ”bedriftsmessige” vilkårene som gjelder for folketrygdlovens særregler ved yrkesskader.
For sammenhengens skyld nevnes at fører av motorvogn som skader seg i en ulykke, uansett vil kunne ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet motorvognen er forsikret i etter bilansvarsloven § 1.
Det er en selvstendig betingelse for yrkesskaderettigheter i folketrygden at skaden oppstår mens vedkommende er ”i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. § 13-6 andre ledd. Her slås fast de såkalte ”bedriftsmessige” vilkårene – dvs. kravene til beskjeftigelse, sted og tid. Innholdet i disse reglene er trukket opp i flere dommer fra Høyesterett.
For arbeidstakere som har et stasjonært arbeidssted, gjelder yrkesskadedekningen i hovedsak på bedriftsområdet. Arbeidstakere som har ambulerende arbeidssted, er i utgangspunktet yrkesskadedekket der arbeidet til enhver tid foregår. Arbeidstakere er ikke er yrkesskadedekket på vei til eller fra arbeidsstedet.
Bestemmelsen i § 13-6 andre ledd speiler det bærende hensynet bak yrkesskadetrygden, som er å kompensere den særlige risiko for skader som er forbundet med det arbeidet man utfører. Dette er en risiko arbeidsgiver kan kontrollere og forebygge. Risikoen for skader på vei til eller fra arbeidsstedet er en generell risiko alle som ferdes i samfunnet har, gjerne kalt ”trafikal” risiko, og som påhviler arbeidstaker, ikke arbeidsgiver.
Det er i § 13-6 fjerde ledd to lovmessige unntak fra hovedregelen, hvor arbeidstaker likevel kan være yrkesskadedekket på vei til eller fra arbeidsstedet;

- Når transporten er organisert med arbeidsgivers egne eller leide transportmidler
- Når reiseveien er særlig farlig

I disse tilfellene skjer en risikoovergang, arbeidsgiver overtar den ”trafikale” risiko som i arbeidstaker i utgangspunktet har.
I tillegg til de lovmessige unntakene, er det også enkelte andre unntak i praksis, stadfestet av Trygderetten. Praksis anses samlet sett som fast, langvarig og i det vesentlige konsekvent, og må derfor tillegges stor rettskildemessig vekt. Et sentralt unntak er der hvor arbeidsdagen faktisk er påbegynt eller avsluttet i hjemmet. Reisen til eller fra det vanlige arbeidsstedet, vil i slike tilfeller anses som reise mellom arbeidssteder.
Yrkesskadeforsikringsloven § 10, som regulerer denne lovens ”bedriftmessige” vilkår, skal forstås på samme måte som folketrygdloven § 13-6.
Til sist understrekes at jeg er opptatt av at Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av folketrygdens regelverk er i samsvar med gjeldende rett. Jeg forutsetter at etatens vurderinger i denne saken ligger innenfor disse rammene, med vekt på de føringer som følger av relevante rettsavgjørelser.