Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:305 (2011-2012)
Innlevert: 22.11.2011
Sendt: 23.11.2011
Besvart: 30.11.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Er statsråden kjent med at regelverket for tildeling av investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger i dag blir tolket slik at f.eks. boligbyggerlag eller andre non-profit organisasjoner ikke kan få tilskudd til bygging av sykehjems- og omsorgsplasser i samarbeid med kommunene, og hvordan vil statsråden sikre at flertallets understrekinger, om nettopp å sikre at disse skal kunne få dette, i innstilling 285S (2010-2011) blir ivaretatt?

Begrunnelse

Stortinget behandlet våren 2011 Prop. 65 S om endringer i investeringstilskudd for sykehjems- og omsorgsboliger. I innstillingen fra kommunalkomiteen, jf. innst. 285S, understreker flertallet at samarbeidet med boligbyggerlag og andre non-profit-organisasjoner må kunne fortsette for å gi kommunene nødvendig handlingsrom for å øke kapasiteten på dette området. Omsorgsboliger AS forteller at de opplever at flere kommuner sier nei til samarbeid om utbygging fordi de etter endringene er usikre på hvordan tilskuddene kan benyttes.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Regjeringen er svært opptatt av å få økt utbyggingen av omsorgsplasser med heldøgns omsorgstjenester. Som et ledd i dette ble det foretatt flere endringer denne våren, jf. Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 65 S (2010-2011). De fylkesvise rammene og fylkesmannens oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få investeringstilskudd ble avviklet, tilskuddsatsene ble økt, adgangen til å videretildele tilskuddet ble avviklet og det ble åpnet opp for at kommunene kan samarbeide med både ideelle og kommersielle aktører. Gjennom disse endringene har det kommunale handlingsrommet økt betydelig. Kommunene har fått et bedre virkemiddel i arbeidet med å bygge opp et godt omsorgstilbud til sine innbyggere. Da regelverket trådt i kraft for bare halvt år siden, er jeg skeptisk til å gjøre ytterligere endringer allerede nå.

Selv om investeringstilskuddet ikke lenger kan videretildeles, vil det likevel ha en positiv effekt for omsorgsplasser i regi av andre aktører. Kommunen kan benytte tilskuddet til nye investeringer eller ekstraordinære låneavdrag, men ikke til drift. Samtidig er kretsen av aktører som kommunene kan samarbeide med, utvidet. Ordningen er nå slik at bare kommunene kan få tilskudd, men de kan også få tilskudd på bakgrunn av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som etableres etter avtaler med både ideelle og kommersielle aktører. Kommunene kan dermed velge om de vil etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi, eller om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, borettslag, private omsorgsfirma eller andre. Avtalene må inngås på vanlige forretningsvilkår og regelverket om offentlige anskaffelser må følges.

Det er viktig at kommunene og andre får god informasjon om ordningen. Husbanken gir løpende råd og veiledning til kommuner og andre som ønsker å bygge omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Husbanken har denne høsten også arrangert en rekke seminarer og fagdager for kommuner og andre om investeringstilskuddet. Videre er det viktig at kommunene har til disposisjon gode og konkrete modeller og eksempler på hvordan kommuner, ideelle organisasjoner, boligbyggelag og andre kan samarbeide om etablering av omsorgsplasser. KS har gitt ut et informasjonsskriv om hvilke modeller kommunene kan benytte når de skal etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi eller i samarbeid med andre aktører. Husbanken vil utarbeide en eksempelsamling om gode samarbeidsprosjekter mellom kommuner og andre aktører.

Bakgrunnen for endringen av regelverket for investeringstilskuddet skyldtes at adgangen til å videretildele tilskudd var problematisk mht. statsstøtteregelverket og regelverket om offentlige anskaffelser. Statsstøttevurderinger er vanskelige, arbeidskrevende og forbundet med risiko. Manglende etterlevelse vil som regel resultere i krav om tilbakebetaling av tilskudd. Med den nye innretningen av tilskuddet, hvor det forutsettes at anskaffelsesregelverket følges, kommer ikke statsstøtteregelverket til anvendelse.

Reglene for investeringstilskuddet er nå også tilpasset kommunenes ansvar etter helse- og sosiallovgivningen. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, og som derfor kan søke Husbanken om tilskudd. Det er også kommunene som må vurdere om det er behov for økt utbygging eller modernisering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Etter forskriften om offentlige anskaffelser er det for øvrig et unntak for helse- og sosialtjenester, jf. § 2-1 nr. 3. Unntaket åpner for at kommunene kan ekskludere kommersielle aktører fra å delta i anbudsprosesser om levering av helse- og omsorgstjenester. Der botilbudet inngår som en del av det totale tjenestetilbudet kan også dette unntas. Anbud som bare omfatter framskaffelse av omsorgsplasser i regi av andre aktører og der kommunen leverer omsorgstjenestene selv, omfattes imidlertid ikke av unntaket. Det vil være kommunens ansvar å påse at den valgte aktøren ikke driver kommersiell virksomhet slik dette er definert i statsstøtte- og anskaffelsesregelverket.