Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:311 (2011-2012)
Innlevert: 23.11.2011
Sendt: 24.11.2011
Besvart: 30.11.2011 av justisminister Grete Faremo

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Jeg registrerer at regjeringen fortsatt vil arbeide for å etablere et kombinert omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan i Kabul. Å sende barn tilbake til omsorgssentre i hjemlandet blir av Redd Barnas representant i Kabul betegnet som "å eksperimentere med barns liv". I Afghanistan er det allerede 400 000 interne flyktninger og sikkerhetssituasjonen i landet er ikke forbedret.
Hvordan mener ministeren at barns beste og barns rettssikkerhet kan ivaretas på slike retursentre?

Begrunnelse

KrF er kritisk til at regjeringen vil videreføre arbeidet med å etablere et omsorgs- og utdanningstilbud i Kabul for enslige mindreårige fra Afghanistan. Dette er et tiltak som har blitt kraftig kritisert av både Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomite. I sine merknader til Norge er barnekomiteen sterkt bekymret for Norges planer om å etablere omsorgssentre i hjemlandet, da disse barna kommer fra områder som er preget av krig og konflikter der beskyttelse ikke kan garanteres.
Regjeringen må jo selv ha vært betenkt, siden dette er en sak man har arbeidet med siden 2009. Det er jo et tankekors at arbeidet med å få dette på plass skal være så tidkrevende dersom regjeringen samtidig mener at dette er et tiltak til barns beste! KrF er opptatt av å få til gode returmodeller som ikke minst sikrer barn gjenforening med egen familie, og langsiktige gode løsninger gjennom grundige vurderinger av hva som er barns beste. Etter vårt syn er dette en linje også regjeringen burde følge.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Mitt prinsipielle utgangspunkt er at asylinstituttet skal være forbeholdt de som har et reelt behov for internasjonal beskyttelse. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foretar en grundig, individuell vurdering av alle søknader om asyl, herunder søknader fra enslige mindreårige. Enslige mindreårige som søker asyl i Norge og som har et beskyttelsesbehov, får innvilget asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Majoriteten av enslige mindreårige fra Afghanistan gis i dag asyl/oppholdstillatelse.
Det er en realitet at mange enslige mindreårige fra Afghanistan er sendt ut på reise av sin familie for å skaffe seg selv en utdanning og familien inntekter. I 2010 foretok UNHCR og UNICEF studier av denne barnemigrasjonen fra Afghanistan. Begge organisasjonene peker på risikoen ved slik barnemigrasjon, og mener ansvaret for denne trafikken av barn og unge påhviler blant annet europeiske land som i praksis ikke returnerer enslige mindreårige.
Det er etter min mening ikke en løsning å innvilge tillatelse til alle. For de barn og unge som ikke har et beskyttelsesbehov mener jeg det primære målet må være å sørge for gjenforening med familien i hjemlandet. I de tilfeller vi ikke lykkes med å finne familien, mener jeg det er god politikk å sørge for at disse barna kan returnere til et forsvarlig omsorgstilbud i sitt hjemland, hvor oppsporingsarbeidet også kan skje i samarbeid med lokale myndigheter.
Det er selvsagt en forutsetning at sikkerhetssituasjonen er forenlig med retur. Dette gjelder ikke kun for enslige mindreårige, men for alle med avslag på sin asylsøknad. Når det gjelder sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, så varierer denne fra provins til provins. Kabul er en provins hvor fagetatene mener det er sikkerhetsmessig forsvarlig å returnere til, og det er også her omsorgstilbud vil bli lokalisert.
Enslige mindreårige er en sårbar gruppe. Det å sikre ansvarsoverføring, forsvarlig omsorg og tilpasset tilbud har derfor vært viktig i arbeidet med utformingen av dette omsorgstilbudet. Jeg vil her peke på at det ikke dreier seg om retur av små barn, men av ungdom. Majoriteten av enslige mindreårige som kommer til Norge fra Afghanistan er i alderen 16-17 år. Det er dette som er målgruppen for tilbudet.
Etablering av tilbudet skjer i nært samarbeid med, og med godkjenning fra, afghanske myndigheter. Det er afghanske myndigheter som vil overta vergeansvaret for de unge som returnerer. Tilbudet vil innebære innkvartering, omsorg, fritidsaktivitet og utviklingsmuligheter. I tillegg vil det tilbys bistand til oppsporing. Jeg mener dette tilbudet ivaretar barns rettigheter på en god måte. Det er ikke slik at hensynet til barnets beste innebærer rett til det mest optimale velferdstilbud til enhver tid. Ved å tilby mindreårige forsvarlig omsorg, i et miljø som er trygt og kjent, mener jeg hensynet til barnets beste er godt ivaretatt.
Jeg vil avslutningsvis vise til at retur til omsorgstilbud vil skje i tråd med UNHCRs retningslinjer for dette "UNHCR safeguards for return of unaccomanied minors to Afghanistan". Dette er retningslinjer Norge har fremforhandlet med UNHCR, og som jeg kan forsikre om vil være førende for arbeidet med retur av enslige mindreårige til Afghanistan.