Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:316 (2011-2012)
Innlevert: 24.11.2011
Sendt: 24.11.2011
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 30.11.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): For å fullføre arbeidet med å bygge sykehjem til alle som har behov for det, er det viktig med et samarbeid mellom kommuner og private. Husbankens regelverk for investeringstilskudd til private sykehjem gjør det i praksis umulig for private eiere med interkommunalt tilbud å motta tilskuddet.
Vil finansministeren utarbeide et regelverk som tar hensyn til statens behov for sikkerhet for at midlene brukes slik de skal og som kan gjøre det mulig for private å motta investeringstilskudd når det er flere kommuner som brukere?

Begrunnelse

Søster Ninas sykehjem AS er et privat sykehjem på Jevnaker som startet driften i 1951. Sykehjemmet har vært i kontinuerlig privat drift frem til i dag og har 34 sykehjemsplasser i 34 enkeltrom, fordelt på 30 årsverk og 55 ansatte.
Jevnaker kommune har full sykehjemsdekning, og sykehjemmet blir i svært stor grad benyttet av Oslo kommune og omkringliggende kommuner og privatbetalende kunder. Sykehjemmet har en avtale med Oslo kommune om 26 plasser i året, i tillegg leier Ringerike kommune seks plasser og Gjerdrum en plass. Med andre ord en god modell for interkommunalt samarbeid og svært godt egnet for å ta under behovstopper og eventuelt midlertidige plasser i f. eks ombyggingsfaser.
Eierne av sykehjemmet ønsker nå å modernisere og utvide tilbudet til 50 plasser, blant annet for å kunne stå klar til å bistå stat og kommunene når samhandlingsreformen blir gjennomført.
En vesentlig del av finansieringsgrunnlaget er at sykehjemmet får tilgang til samme investeringstilskudd som vanlige kommunale og private sykehjem. Men problemet for denne aktøren er at vertskommunen har full dekning og dermed ikke kan garantere for midlene i 30 år. De andre kommunene som bruker tilbudet har inngått avtaler for noen år, men har ingen mulighet til å garantere for hverken sin egen bruk eller andre kommuners bruk og dermed er sykehjemmet mellom barken og veden.
Mange vil benytte seg av tilbudet, men regelverket er foreløpig ikke tilpasset slike interkommunale og private driftsformer.
Regjeringen har god erfaring i å sikre investeringstilskuddsmidler i forbindelse med utbygging og utvidelser av private barnehager. Det hadde derfor vært positivt om finansministeren ville sett på hvordan man kan lage en ordning som sikrer statens interesser for at investeringstilskudd ikke misbrukes eller forsvinner ved annen fremtidig bruk av eiendommen, f. eks 30 år.
Jeg mener at problemet ikke er større enn at statsråden kan bidra til en løsningsorientert modell hvor alle slike hensyn ivaretas og som sikrer bedre sykehjemsdekning. Interkommunalt samarbeid er en viktig del av samhandlingsreformen og dette sykehjemmet illustrerer på en god måte at fremtidens regelverk må tilpasse seg utviklingen i behovet for sykehjem.
Jevnaker kommune er positiv til å medvirke til løsninger, men tilfredsstiller ikke de krav som i dag stilles for dokumentasjon av behov for plasser. Kommunen kan i fremtiden f. eks samordne behov og tildele plasser i samarbeid med andre kommuner dersom dette skulle være et krav fra staten eller Husbanken.
Jeg håper med dette at statsråden kan bruke sitt departement i en løsningsorientert dialog med eierne av Søster Ninas sykehjem, Jevnaker kommune, Kommunaldepartementet og Husbanken, slik at slike gode modeller som her kan få en like finansieringsvilkår som andre aktører.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det er kommunene som har ansvaret for å tilby heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, og som derfor kan søke Husbanken om investeringstilskudd. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Det gis også tilskudd til utbygging av fellesareal slik at det kan tilbys heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger bygd uten slikt areal.
Ordningen er i 2011 endret slik at kommunene står fritt til å velge hvem de vil samarbeide med om framskaffelse av heldøgns omsorgsplasser, jf. Prop. 65 S (2010-2011) Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Dette inkluderer både ideelle og kommersielle aktører. Tilskuddet gis bare til kommunene, uavhengig av om kommunene selv bygger og drifter tjenesten, eller om de helt eller delvis kjøper slike tjenester av andre aktører. Det er også kommunene som eventuelt må tilbakebetale tilskuddet dersom forutsetningene for tilskuddet brytes i løpet av en periode på 30 år.
Kommunene kan altså velge om den ønsker å bygge og drive plassene selv, eller om de ønsker å kjøpe tjenesten av private aktører. I sistnevnte tilfelle er det en forutsetning at kjøp av tjenester skjer på vanlig forretningsmessig måte i samsvar med alminnelige konkurranseregler og regelverkene for offentlige anskaffelser og statsstøtte. Det er kommunene som må søke om tilskudd, og som må vurdere om det er behov for økt utbygging eller modernisering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
I det aktuelle tilfellet vil det være de kommunene som kjøper sykehjemsplasser av Søster Ninas sykehjem AS eller liknende tilbud som eventuelt vil kunne søke Husbanken om tilskudd for å kunne utvide og/eller forbedre sitt tjenestetilbud. Investeringskostnaden og -risikoen vil i så fall inngå i den prisen partene avtaler for tjenestetilbudet.
I 2011 er for øvrig tilskuddsutmålingen for investeringstilskuddet økt fra 20 til 30 pst. av godkjente anleggskostnader for omsorgsboliger og fra 30 til 40 pst. for sykehjemsplasser, jf. Prop. 65 S (2010-2011). Endringene er gitt tilbakevirkende kraft, dvs. at alle kommuner som har fått tilsagn om investeringstilskudd etter at ordningen ble etablert i 2008, får etterbetalt økningen i tilskuddssatsene.