Arve Kambe (H): For å fullføre arbeidet med å bygge sykehjem til alle som har behov for det, er det viktig med et samarbeid mellom kommuner og private. Husbankens regelverk for investeringstilskudd til private sykehjem gjør det i praksis umulig for private eiere med interkommunalt tilbud å motta tilskuddet.
Vil finansministeren utarbeide et regelverk som tar hensyn til statens behov for sikkerhet for at midlene brukes slik de skal og som kan gjøre det mulig for private å motta investeringstilskudd når det er flere kommuner som brukere?
Begrunnelse
Søster Ninas sykehjem AS er et privat sykehjem på Jevnaker som startet driften i 1951. Sykehjemmet har vært i kontinuerlig privat drift frem til i dag og har 34 sykehjemsplasser i 34 enkeltrom, fordelt på 30 årsverk og 55 ansatte.
Jevnaker kommune har full sykehjemsdekning, og sykehjemmet blir i svært stor grad benyttet av Oslo kommune og omkringliggende kommuner og privatbetalende kunder. Sykehjemmet har en avtale med Oslo kommune om 26 plasser i året, i tillegg leier Ringerike kommune seks plasser og Gjerdrum en plass. Med andre ord en god modell for interkommunalt samarbeid og svært godt egnet for å ta under behovstopper og eventuelt midlertidige plasser i f. eks ombyggingsfaser.
Eierne av sykehjemmet ønsker nå å modernisere og utvide tilbudet til 50 plasser, blant annet for å kunne stå klar til å bistå stat og kommunene når samhandlingsreformen blir gjennomført.
En vesentlig del av finansieringsgrunnlaget er at sykehjemmet får tilgang til samme investeringstilskudd som vanlige kommunale og private sykehjem. Men problemet for denne aktøren er at vertskommunen har full dekning og dermed ikke kan garantere for midlene i 30 år. De andre kommunene som bruker tilbudet har inngått avtaler for noen år, men har ingen mulighet til å garantere for hverken sin egen bruk eller andre kommuners bruk og dermed er sykehjemmet mellom barken og veden.
Mange vil benytte seg av tilbudet, men regelverket er foreløpig ikke tilpasset slike interkommunale og private driftsformer.
Regjeringen har god erfaring i å sikre investeringstilskuddsmidler i forbindelse med utbygging og utvidelser av private barnehager. Det hadde derfor vært positivt om finansministeren ville sett på hvordan man kan lage en ordning som sikrer statens interesser for at investeringstilskudd ikke misbrukes eller forsvinner ved annen fremtidig bruk av eiendommen, f. eks 30 år.
Jeg mener at problemet ikke er større enn at statsråden kan bidra til en løsningsorientert modell hvor alle slike hensyn ivaretas og som sikrer bedre sykehjemsdekning. Interkommunalt samarbeid er en viktig del av samhandlingsreformen og dette sykehjemmet illustrerer på en god måte at fremtidens regelverk må tilpasse seg utviklingen i behovet for sykehjem.
Jevnaker kommune er positiv til å medvirke til løsninger, men tilfredsstiller ikke de krav som i dag stilles for dokumentasjon av behov for plasser. Kommunen kan i fremtiden f. eks samordne behov og tildele plasser i samarbeid med andre kommuner dersom dette skulle være et krav fra staten eller Husbanken.
Jeg håper med dette at statsråden kan bruke sitt departement i en løsningsorientert dialog med eierne av Søster Ninas sykehjem, Jevnaker kommune, Kommunaldepartementet og Husbanken, slik at slike gode modeller som her kan få en like finansieringsvilkår som andre aktører.