Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:322 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 25.11.2011
Besvart: 02.12.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Ifølge oppslag i FiskeribladetFiskaren av 23. nov. krever Fiskeridirektør Liv Holmefjord at de som kommer om bord som inspektører i fiskefartøy skal ha tilgang til egen køye i alle norske fiskebåter. Dette kommer som et resultat av den strid som har vært rundt en inspektørs manglende køye om bord i fartøyet "Radek". Et slikt krav vil påføre rederiene betydelige utgifter for å oppfylle dette kravet.
Støtter statsråden et slikt krav, og hvem skal i så fall finansiere dette da de fleste fartøy ikke har ledige senger?

Begrunnelse

Dersom en skal stille krav om at alle fiskefartøy som kan bli utsatt for å ha kontrollører om bord skal kunne stille til rådighet en egen køye for disse. Det er helt åpenbart at det er viktig å kunne tilby inspektører gode og velfungerende ordninger slik at de skal kunne gjøre jobben sin. Det er imidlertid et urimelig krav at alle båter skal stille til rådighet en egen køye for inspektøren overfor de fartøy som ikke er konstruert for dette. Mange båter har ikke flere køyer enn det som er tilpasset det mannskap som til enhver tid må være om ord for å kunne utføre det fisket de er satt til å utføre. Dersom disse båtene skal måtte gå til det skritt å måtte bygges om for å lage en ekstra køyeplass til inspektøren så må denne utgiften måtte dekkes av de som stiller dette kravet. Hvis så ikke er tilfelle vil det kunne påløpe disse rederiene betydelige utgifter for en gang i fremtiden å kunne ta imot en inspektør dersom det skulle være nødvendig. I henhold til opplaget i FiskeribladetFiskaren av 23. november så støtter statsråden fiskeridirektørens krav. Hvis dette er tilfell må også statsråden redegjøre for hvordan eventuelle kostnader skal dekkes.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Ressurskontroll er en sentral del av den norske fiskeriforvaltningen, og det brukes en rekke metoder for å sikre at de norske fiskeriene gjennomføres i tråd med regelverket. Kontrollarbeidet er basert på grundige risikovurderinger fra de ulike kontrolletatene. Dette gjelder også for beslutninger om å utplassere inspektør om bord i fiskefartøy.
Utplassering av inspektører om bord i fiskefartøy i ordinært fiske har vært en del av den samlede kontrollinnsatsen i flere tiår. Så langt i 2011 har det blitt utplassert inspektører om bord på 105 fartøy, i til sammen 1040 døgn. Tilsvarende tall for 2009 og 2010 var henholdsvis 68 fartøy (1044 døgn) og 90 fartøy (1087 døgn). Videre har makrellfisket de to siste årene blitt prioritert i kontrollsammenheng, med inspektører utplassert på fire fartøy både i 2010 og 2011.
I følge tilbakemeldinger fra Fiskeridirektoratets kontrollerende enheter blir pålegg om inspektør om bord i all hovedsak møtt med samarbeidsvilje og smidighet fra alle parter, noe som viser at næringen generelt har forståelse for inspektørens rolle og oppgave.
Jeg vil understreke at det ikke primært er fartøyene, herunder skipper og mannskap, som kontrolleres, men selve fiskeriaktiviteten og ressursuttaket. Det er mengde fangst og måten fangsten høstes på som er kontrollobjektet.
Kontrollansvaret i havressursloven fremgår av kapittel 7. Etter § 44 er kontrollansvaret tillagt Fiskeridirektoratet. Adgang til å utplassere inspektører om bord på fartøy fremkommer av § 47, og bestemmelsen har følgende ordlyd:

”Inspektør og observatør kan plasseres om bord i haustingsfartøy. Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyets si rekning, og dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr”.

Bestemmelsen forutsetter at fartøyeier og skipper legger til rette for at det er gjennomførbart å ha inspektør om bord i en periode, mens fiskeri pågår, herunder at tilfredsstillende innkvartering stilles til disposisjon for kontrollerende inspektør. Det fremgår også at fartøyet er ansvarlig for kostnader knyttet til kost og losji.
Det er en absolutt forutsetning for å høste av fellesskapets ressurser at næringsaktørene innretter sin drift slik at kontroller kan gjennomføres på en formålstjenlig måte.
Jeg legger til grunn at eventuelle praktiske problemene knyttet til innkvartering av inspektøren lar seg løse ved en tilstrekkelig grad av smidighet fra både rederi og kontrollmyndighetene.