Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:327 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 25.11.2011
Besvart: 05.12.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Kva blir gjordt for å samordne begrep og bestemmelsen på dei ulike naturtypene for å unngå at begrepa blir brukt tilfeldig og ulikt?

Begrunnelse

I mediaoppslag nylig blir Naturmangfoldsloven beskrevet som et overgrep mot styringsretten. Bakgrunnen for oppslaget er begrepsbruk tilsynelatende skapt av byråkrater i Fylkesmannens stab som " svært viktige å ta vare på".
Kva som legges i begrepet "svært viktig" er det usikkerhet rundt og det synest som om betegnelsene som blir brukt er tilfeldig og ulik.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg kjenner ikke saken representanten viser til, og kan derfor ikke kommentere den konkret. Men han stiller et interessant spørsmål, som fortjener et utdypende svar.

Vi har heldigvis et stort naturmangfold i Norge. Dette naturmangfoldet er vi forpliktet til å ta vare på, blant annet gjennom nasjonale miljømål, naturmangfoldloven og internasjonale avtaler. Noen arter og naturtyper er i god befatning og tåler en viss beskatning eller belastning. Andre bør forvaltes med større varsomhet. Eksempler på dette er:

- arter som har en utvikling eller tilstand som gjør det vanskelig å ivareta dem i levedyktige bestander (for eksempel fjellrev)

- naturtyper som er viktige for arter eller som har et særlig rikt naturmangfold (for eksempel slåttemyr, hule eiker),

- arter og naturtyper Norge har et særskilt ansvar for eller som det er knyttet internasjonale forpliktelser til (for eksempel villrein, elvemusling, kystgranskog)

Stortinget har gjennom vedtakelsen av naturmangfoldloven bestemt at slikt naturmangfold kan gis særskilt beskyttelse gjennom ulike virkemidler som er tilpasset trusselbildet. Hvorvidt man anser det som ”viktig” eller ”svært viktig” i den enkelte sak å treffe nærmere forvaltningsvedtak, beror på en konkret vurdering. Da skal forvaltningsmyndigheten se hen til momenter som hvilken type tiltak det er tale om, risiko for skade på naturmangfoldet og hvilken tilstand den aktuelle naturtype eller art er kategorisert som på henholdsvis Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller Norsk rødliste for arter 2010. Konklusjonen etter en slik vurdering i et vedtak kan bli at noe naturmangfold anses mer viktig enn annet.

Naturmangfoldloven kapittel II, Bestemmelser om bærekraftig bruk, skal medvirke til at naturmangfoldet blir gjenstand for de samme faglige vurderingene, uavhengig av hvor i landet det er og uavhengig av beslutningsmyndighet. Miljøverndepartementet arbeider nå med å ferdigstille en egen veileder som utdyper hvordan miljøforvaltningen og andre myndigheter skal anvende disse bestemmelsene. Jeg har som mål at loven, sammen med den kommende veilederen, skal medvirke til å samordne begrepsbruken og vurderingene.