Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:345 (2011-2012)
Innlevert: 28.11.2011
Sendt: 28.11.2011
Besvart: 05.12.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I 2008 ble det besluttet å innføre et Byggekort som et eget ID-kort for alle som arbeider i byggebransjen i Norge. Disse kortene må fornyes etter to år og skiftes helt ut etter fire år, noe som medfører betydelige kostnader for bedriftene. Byggekort-regimet er strengere enn noe annen legitimasjon jeg kjenner til.
Vil statsråden se på denne saken og ta initiativ til at det innføres enklere og mindre kostnadskrevende rutiner for fornyelse av Byggekort?

Begrunnelse

Hensikten med kortet er at den enkelte skal kunne dokumentere at en er ansatt i en godkjent bedrift med ordnete forhold når det gjelder skatter og avgifter. Tiltaket er også ment å motvirke uverdige arbeidsforhold og uforsvarlig lav avlønning av utenlandsk arbeidskraft. Dette omfatter omkring 300.000 personer. En ny godkjenning av kortet etter to år er forholdsvis kurant og i henhold til angjeldende forskrift. Imidlertid påløper det relativt store omkostninger og en noe omstendelig prosedyre når kortet skal skiftes helt ut etter fire år. Dette medfører betydelig merarbeid og store kostnader for norske bedrifter. Det er også vanskelig å se faglige argumenter som tilsier at det er behov for hyppigere fornying her enn det er for eksempel for førerkort, bankkort og pass. Ber derfor om at statsråden tar initiativ til at det innføres enklere og mindre kostnadskrevende rutiner her, for eksempel en like lang gyldighetsperiode som for pass, som er gyldige i ti år.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Id-kortordningen ble innført for å bidra til økt seriøsitet og mer effektiv kontroll med HMS i bygge- og anleggsbransjen. Ordningen er 100 prosent brukerfinansiert, og utviklet i samarbeid med arbeidslivets parter. For å sikre at kortet skal bidra til økt seriøsitet, er det et vilkår for utstedelse av kort at lovpålagte krav om registrering i relevante offentlige registre er oppfylt. Sikkerheten og kontrollen i ordningen ligger i at kortutsteder skal kontrollere virksomheten opp mot relevante registre og utstede kort til arbeidstakere bare der de får bekreftet at virksomheten har registrert de nødvendige opplysninger. Kravet om id-kort har en forebyggende effekt, ved at virksomhetene må sende inn opplysninger til kortutsteder i visshet om at de ikke får kort dersom de ikke er registrert på korrekt måte i relevante registre. Dette er et viktig tiltak for å nå målsetningen om mer ordnede HMS-forhold i bygge- og anleggsbransjen.

Etter gjeldende rutiner for utstedelse av id-kort må bestiller i virksomheten, enten elektronisk eller ved papirskjema, sende inn søknad til kortutstederselskapet for ansatte som det skal utstedes id-kort til. Vedlagt søknaden må det sendes inn bilde, signatur og kopi av legitimasjonspapirer som pass, førerkort eller bankkort. Id-kortene er gyldige i to år.

Spørsmålet om hvor lang gyldighetstid id-kortene skulle ha ble vurdert ved innføringen av forskriften i 2007. Dette beror på en avveining mellom behovet for oppdaterte opplysninger og kostnadene virksomhetene pålegges ved fornyelse av id-kort i en bransje som er preget av relativt store endringer både med hensyn til virksomheter og arbeidstakere. Etter et samlet ønske fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, samt prosjektet Seriøsitet i byggebransjen, ble id-kortenes gyldighetsperiode fastsatt til to år. Id-kortenes gyldighetsperiode ble også vurdert i forbindelse med at det ble fastsatt enkelte endringer i id-kortforskriften i februar 2011. Det ble da konkludert med at gjeldende gyldighetsperiode på to år bør videreføres. En utvidelse av gyldighetsperioden vil føre til redusert kontroll med virksomhetene, samtidig som det vil kunne innebære at de registrerte opplysningene ikke lenger vil være oppdaterte. Jeg mener derfor at gyldighetsperioden ikke bør utvides.

Når det gjelder innsendt dokumentasjon, herunder signatur, bilde og fødselsnummer, vil dette være å anse som personopplysninger i henhold til personopplysningsloven § 2 nr. 1. Det fremgår av § 28 første ledd at slike opplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Etter gjeldende rutiner for lagring av slike opplysninger skal de slettes etter to år og to måneder. Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig å sende nye bilder osv. når id-kortene skal fornyes første gang, dersom opplysningene er uendret. Ved andre gangs fornyelse vil imidlertid disse opplysningene være slettet i henhold til gjeldende rutiner, slik at det da vil være nødvendig å sende nye bilder osv.

Rutinen for sletting av slike opplysninger ble innført i forbindelse med oppfølging etter tilsynsbesøk fra Datatilsynet hos kortutstederselskapet i oktober 2008. Ettersom dette er å anse som beskyttelsesverdige personopplysninger gjelder det strenge regler for oppbevaring av personopplysninger, og de kan heller ikke lagres lengre enn nødvendig, jf. ovenfor.

På denne bakgrunn har departementet konkludert med at slike opplysninger senest skal slettes innen to år og to måneder. Jeg kan se at det vil kunne innebære noe merarbeid for virksomhetene å sende inn disse opplysningene på nytt, men jeg finner ikke at dette kan tillegges avgjørende betydning i forhold til de personvernhensyn som her gjør seg gjeldende. Jeg kan derfor ikke se at det skal være grunnlag for å utvide lagringstiden.