Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:330 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 28.11.2011
Besvart: 02.12.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Dersom en spesifikk måling av total bremseeffekt (zt) på et tungt kjøretøy over 3.500 kg viser et avvik mellom prøving på rulleprøver og faktisk prøving på vei med retardasjonsmåling, hvilken målemetode skal da gjelde og danne grunnlaget for en godkjenning/ikke godkjenning ved en periodisk kontroll?

Begrunnelse

Jeg har tidligere tatt opp et spørsmål om retardasjonsmåling av bremser kontra rulleprøver på tunge kjøretøy. Jeg får fortsatt mange henvendelser fra firma som eier og kjører slike kjøretøy og som vet at de har fått feil måling av bremsekraft ved trafikkstasjoner. Måling ved rulleprøve og måling ved retardasjonsmåling viser forskjellig resultat. De er svært bekymret for de trafikkfarlige situasjoner som kan oppstå, dersom kjøretøyet har dårligere eller ingen bremser i forhold til det en bremsetest viser.
I gjeldende kontrollveiledning står følgende:

"Kravet til bremsevirkning er i forskriften fastsatt ved kjøring på veg med måling av retardasjon/stopplengde."

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Gjeldende forskriftsbestemmelser med krav til rulleprøver og kapasitetskrav til rulleprøveren, samt de detaljerte kravene til kontrollpunkter og til utregning av zt-verdi, tilsier at rulleprøver er hovedkontrollmetoden ved periodisk kjøretøykontroll. Dette er også innarbeidet praksis i bransjen. Retardasjonsmåling brukes i tilfeller der kjøretøyet ikke kan prøves i rulleprøver, eller dersom rulleprøveren er midlertidig ute av drift. Ved uenighet om resultatet av en kontroll kan man klage på dette til regionvegkontoret, og be om en ny kontroll (overprøvingskontroll).

Både rulleprøver og retardasjonsmåling gir måleresultater som kan være noe avvikende i forhold til hverandre. Undersøkelser viser at rulleprøvere har en feilmargin på 3 % når utstyret brukes riktig og kalibreres/vedlikeholdes som det skal. Retardasjonsmålere har også en toleransegrad som vanligvis er oppgitt fra fabrikanten.

Retardasjonsmåling tar først og fremst for seg den totale bremsevirkningen, og ved å benytte denne metoden alene får man ikke sjekke ut mange viktige kontrollpunkter. Av sentrale kontrollpunkter som betinger rullebremseprøver kan nevnes akselsvis måling av bremsevirkning, skjevhet mellom hjul på samme aksel, hjulbremsens pulsering samt starttrykk. Et kjøretøy kan klare minimumskravet til retardasjon uten bremser på et eller flere hjul.

Retardasjonsmåling vil derfor kun være et supplement til rullebremseprøver, og vil bare kunne benyttes som hovedkontrollmetode for kjøretøy som av tekniske årsaker ikke lar seg prøve i rulleprøver, eksempelvis kjøretøy med ekstreme dimensjoner og enkelte kjøretøy med permanent firehjulstrekk.

Jeg viser for øvrig til tidligere svar på spørsmål nummer 1370, 1677, 1761 og 1837, hvor temaet bremsekontroll og kontrollmetoder for tunge kjøretøy er nærmere utdypet.